Noen fotballklubber er likere enn andre

8. juni starter fotball-EM i Ukraina og Polen. Mens stjernespillerne kjemper for sine nasjoners ære, drukner klubbene i gjeld og skylder milliarder i skatt. UEFA har nylig innført økonomisk fair play for å bøte på de fiskale og økonomiske fordelene enkelte klubber får. Men storklubbene har ingen grunn til bekymring.

Mars 2003. På et møte i Budapest kritiserer det europeiske fotballforbundet (UEFA) de store klubbenes lobbyvirksomhet for å få enda mer makt og profitt. «Fotball er synonymt med fair play, mulighet, lidenskap og mangfold,» slår de fast. «Det er ikke en lukket sport der kun de rikeste og mektigste får delta. UEFA vil ikke tolerere en struktur eller et system der de små klubbene, de små forbundene og deres supportere ikke har en sjanse til å virkeliggjøre drømmene sine. Dette er verken forenlig med UEFAs, Europas eller fotballens idealer.»

April 2012. De rike spanske klubbene dominerer den europeiske fotballen. Blant de åtte lagene som kvalifiserer seg til semifinalene i Mesterligaen og Europaligaen (begge arrangert av UEFA), finner vi FC Barcelona, Real Madrid, Atlético Madrid, Valencia CF og Athletic Bilbao. Sentralt i denne sportslige suksessen står en svært fordelaktig behandling fra de spanske skattemyndighetene. I et land med en arbeidsledighet på over 20 prosent er det upopulært at den sittende høyreregjeringen (og den forrige, ledet av sosialisten José-Luis Zapatero) ikke har det særlig travelt med å kreve inn de 752 millioner euro de profesjonelle fotballklubbene skylder i skatt (for ikke å nevne de 250 millioner euro de skylder trygdekassen). «Konkurranse forutsetter at konkurrentene har like vilkår. Lagene som ikke betaler burde ikke få lov til å konkurrere,» mener Manuell Pezzi fra sosialistpartiet PSOE som har foreslått å forby dårlige skattebetalere å konkurrere. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0