Fluktens behagelige illusjon

Den vestlige turisten er i identitetskrise. Er det mulig å være turist og samtidig redde verden? En omdefinering av turismen krever et nytt forhold til rom og tid.

Rekreasjon – det vil si både turisme, reise og fritid – framstilles som oftest positivt. Da de store massene begynte å bruke fritiden til rekreasjon på 1960-tallet, fryktet sosiologen Joffre Dumazedier at rekreasjonens frigjørende potensial skulle forsvinne og bli et nytt opium for folket. Da historikeren Maurice Dommanget gjenutga Paul Lafargues bok om retten til latskap, Droit à la paresse (1880) på ny i 1970, merket han seg at folk hadde mistet interessen for samfunn og politikk, og heller investerte energien sin i den årlige ferien. Med fare for akseptere mer fremmedgjøring i arbeidslivet.

Med framveksten av turistindustrien ble fritidens frigjørende aspekt svekket av produktivitetskrav og kommersiell tenkning. For turismen slipper ikke unna at verden blir et marked, der målet er å forføre de ferierende, få de til å legge igjen så mye penger som mulig. Slik har det oppstått en parallell virkelighet som stenger turisten inne i svært selektive kretsløp som hindrer ham i å blande seg med de fastboende. Dette er vært tydelig i de fetisjerte stedene kalt «parker». Du kan bli «parkert» i Venezia eller i et fjellområde der du blir anvist hvor du skal sove, gå og hvordan du skal bør oppføre deg overfor bjørner som snuser i søpla. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Jakten på det autentiske

Neste sak

Når kineserne drar på ferie

Mer Historie

Galskapen i kjøttet

Covid-19 har igjen skapt bevissthet om hvordan patogener kan smitte fra dyr til mennesker. Forrige gang var for 25 år siden, da kugalskap utløste full panikk i Storbritannia og rettet søkelyset mot farene ved industrielt landbruk. Fortsatt er det usikkert om flere vil dø av den langsomme sykdommen.

Natta vi tapte

I hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av år sov de fleste mennesker i to bolker med et våkent intervall imellom.

«Vi er alle grekere»

I mars 1821 reiste grekerne seg mot Det osmanske riket. Den åtte år lange krigen vekket et enormt engasjement hos Europas intellektuelle, som i grekernes opprør så både en revolusjonær gnist og en gjenoppliving av det antikke Hellas.

Sovjetunionens problemfylte planer

Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om at handel var botemiddel mot krig. I 1933 fikk han sågar Nobels fredspris, uten at ideen om at krig var irrasjonelt nådde fram hos Hitler. Fortsatt lever troen på handel som fredsskapende.

0 kr 0