Gramscis globaliserte idékamp

Analysene til Antonio Gramsci siteres ofte både til høyre og til venstre, men leses sjelden. Italieneren mente man måtte trekke de lavere klassene ut av den dominerende ideologien for å erobre makten. Fra Europa til India og Latin-Amerika har skriftene hatt dyp påvirkning på mange politiske bevegelser og tenkere.

Hvorfor var en arbeiderrevolusjon mulig i Russland i 1917, mens den feilet alle andre steder? Hvorfor mislyktes denne arbeiderbevegelsen i alle de andre europeiske landene – i Tyskland, Ungarn og ikke minst i Italia, der arbeiderne i «Torino-rådene» i 1919–1920 okkuperte fabrikker i flere måneder?

Dette spørsmålet er utgangspunktet i Antonio Gramscis berømte Quaderni del carcere, «Fengselsdagbøkene»,1 der denne unge revolusjonære smidde sine første våpen basert på erfaringene i Torino. Verket som ble skrevet noen år etter at denne revolusjonsbevegelsen ebbet ut, er et av 1900-tallets største politiske verk med sin dype meditasjon over revolusjonenes nederlag i Europa og hvordan man skal komme forbi arbeiderbevegelsens nederlag på 1920- og 1930-tallet. Tre kvart århundre etter Gramscis død snakker verket fortsatt til alle de som ikke har gitt opp tanken på å finne veien til en bedre verden. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0