Hvorfor var en arbeiderrevolusjon mulig i Russland i 1917, mens den feilet alle andre steder? Hvorfor mislyktes denne arbeiderbevegelsen i alle de andre europeiske landene – i Tyskland, Ungarn og ikke minst i Italia, der arbeiderne i «Torino-rådene» i 1919–1920 okkuperte fabrikker i flere måneder?
Dette spørsmålet er utgangspunktet i Antonio Gramscis berømte Quaderni del carcere, «Fengselsdagbøkene»,1 der denne unge revolusjonære smidde sine første våpen basert på erfaringene i Torino. Verket som ble skrevet noen år etter at denne revolusjonsbevegelsen ebbet ut, er et av 1900-tallets største politiske verk med sin dype meditasjon over revolusjonenes nederlag i Europa og hvordan man skal komme forbi arbeiderbevegelsens nederlag på 1920- og 1930-tallet. Tre kvart århundre etter Gramscis død snakker verket fortsatt til alle de som ikke har gitt opp tanken på å finne veien til en bedre verden. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
