Internasjonal handel i nyliberalismens tidsalder

Det er store ubalanser i verdenshandelen. Disse gjenspeiles særlig i Kinas handel med USA og EU. Verdenshandelen er fortsatt svært konsentrert samtidig som handelen innad i regionene vokser. WTOs såkalte Doha-forhandlinger for å liberalisere verdenshandelen ytterligere har i praksis blitt forlatt. Tjenestesektorens relativt lave andel er overraskende med tanke på denne sektorens økende bidrag til de fleste lands BNP, men det er vanskelig å måle handelsstrømmene på dette feltet. En annen problemkilde er transaksjonene mellom de multinasjonale selskapenes filialer og underleverandører.

Verdenshandelen er fortsatt konsentrert om få land. I 2010 sto ti land alene for over halvparten av den globale eksporten av varer og mer enn to tredjedeler av eksporten av tjenester. EU sto for mer enn en tredjedel av totalen (34,6 prosent), fulgt av Asia (31,5 prosent) og Nord-Amerika (13,2 prosent). Afrika viser seg med sine fattige 3,3 prosent (men 15 prosent av verdens befolkning) fortsatt som en marginalisert region. De asiatiske landenes andel av den internasjonale handelen styrkes av den økonomiske krisen, som har sitt episenter i de utviklede vestlige landene. De asiatiske landenes andel vil dermed etter all sannsynlighet øke de kommende årene.

Det siste tiåret har vært kjennetegnet av en forverring av handelsubalansene. Tyskland har fått større handelsoverskudd mens flesteparten av EU-landene har underskudd. Men de største ubalansene finner vi i Kinas handel med USA og EU. (…)