Mediekrigen raser i Syria

Hvordan rapportere fra et 18 måneder langt opprør når det er farlig å bevege seg på bakken? Assad-regimets framferd er utvilsomt brutalt, men når mediene ikke verifiserer informasjonen de får fra ulike opposisjonsgrupper er det mer propaganda enn nyheter de formidler.

«De kjemiske våpnene under overvåkning», meldte Le Figaro 22. juli 2012; «amerikanske spesialstyrker er utplassert for å hindre at de spres». En diplomat i Jordan advarer: «Trusselen fra de kjemiske våpnene kan utløse en amerikansk intervensjon.» Med få unntak beskrives det samme scenariet i dagens Damaskus som i Bagdad for ti år siden. Vil Bashar al-Assad bruke masseødeleggelsesvåpen mot opposisjonen? Spekulasjonene er nesten et år gamle: «Assads mordere har startet luftangrep med giftgasser i Al-Astan-regionen, ikke langt fra opprørsbyen Homs,» rapporterte nettsiden til Bernard-Henri Lévy i september 2011.

«AFP har hørt dette fra et titalls personer i Hama-provinsen,» skrev det franske telegrambyrået med en uvanlig forsiktighet 27. juli 2012. «Men etter en uke med undersøkelser har ingen opprørsleder, stammeleder, lege, soldat eller sivile framvist håndfaste bevis.» Krigen i Syria, konkluderer byråmeldingen, «er også en krig om informasjon og desinformasjon». (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal