En tidsinnstilt bombe

Skolepengene øker og staten trekker seg gradvis ut av utdanningssystemet. Resultatet er at stadig flere amerikanske studenter pådrar seg studiegjeld de aldri vil klare å betale tilbake.

Vil studiegjeld ta over for subprimekrisen i den amerikanske kapitalismens uendelige kriseføljetong? De tolv siste årene har studiegjelden blitt doblet: Den anslås nå til mer enn tusen milliarder dollar, mer enn den totale summen av kredittkortkjøp. I 2008 steg gjennomsnittsgjelden for nyutdannede til 23 200 dollar (ca. 132 700 kroner) – noe mindre for de som gikk ut av et offentlig universitet (20 200 dollar). Med USAs økonomiske problemer og økende arbeidsledighet får stadig flere problemer med å betjene studielånet. Andelen av misligholdte lån steg fra fem til ti prosent mellom 2008 og 2011, og det finnes ingen konkursordning for studentene.

Hvorfor har studiegjelden økt så raskt? Et viktig bakteppe er den høyere utdanningens historie i USA. De store private institusjonene – som Cornell, Johns Hopkins og universitetene i Chicago og Stanford – har røtter tilbake til religiøse høyskoler og forskningsuniversiteter som ble opprettet på 1800-tallet av rike mesener. Siden starten har de vært blant de dyreste utdanningsinstitusjonene i verden: Et års studier ved Harvard koster i snitt 36 000 dollar, eller 52 650 dollar hvis vi tar med levekostnader.2 Det er disse institusjonene som bestemmer markedsprisen. Konkurransen om studentene presser institusjonene til å øke utgiftene for å tilby det samme som institusjoner som Harvard. Siden statsstøtten ikke er nok, kompenserer institusjonene en del av kostnadene gjennom stadig høyere skolepenger. Selv de offentlige universitetene krever nå skolepenger: Til tross for at de ble opprettet for å tilby et tilnærmet gratis alternativ til de private kan de nå koste opp mot 13 000 dollar i året. Idealene er forduftet og for studentene blir regningen stadig større. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Nobelprisvinner og dronekriger

Default thumbnail
Neste sak

«Vi har ikke lenger tid …»

Andre saker om Økonomi

Oljeprisens framtid

USA har lenge overlatt ansvaret for å sikre en høy oljepris til Saudi-Arabia i bytte mot

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.