Romneys kanondiplomati

Som Harvard-utdannet familiemann og tidligere guvernør i Massachusetts, framstår ikke Romney som en mann med forkjærlighet for kidnapning av folkevalgte presidenter eller en som støtter tyranner med tusenvis av liv på samvittigheten. Ikke desto mindre er det dette han presenterer som sin modell for USAs framtidige utenrikspolitikk, uten at noen synes å ha fått det med seg. Mitt Romney kritiseres for å ha slaktet selskaper da han drev investeringsfondet Bain Capital, men vi bør heller se nærmere på hans vilje til å slakte demokratier.

Romney har urettmessig blitt kritisert for ikke å tro på noe, for å skifte meninger i jakten på stemmer. Men selv om han har vinglet i sosiale spørsmål (abort, klimaendringer, helseforsikring), har han gjennom hele sin karriere vært konsekvent på ett punkt: Han har alltid vært en nådeløs forkjemper for «frihet», definert på en svært spesifikk, nyliberal måte. I fjor glefset han til en møteplager: «Selskaper er mennesker, kjære deg» og formentlig tror han oppriktig på å utvide deres frihet. Han ønsker, og har alltid gjort det, at amerikanske selskaper uhindret skal få ture fram overalt på kloden. (…)