Nazisme før og nå

Tre nye norske bokutgivelser om høyreekstremisme betrakter det som et relativt marginalt fenomen i vår tid. Samtidig gjør 1900-tallets historie det rimelig å spørre hvor det ble av det segmentet av befolkningen som sympatiserte med fascismen og nazismen. Det er på tide å vende blikket mot norsk nazisme i etterkrigstiden.

Et sted i Kjartan Fløgstads roman Grense Jakobselv (2009) blir den franske filosofen Jacques Derrida sitert på følgende: «Je ne crois pas qu’est le nazisme». Like etter heter det: «Eg trur ikkje vi ennå veit korleis vi skal tenka om kva nazismen var». Her har det skjedd en subtil forskyvning: Den norske setningen omtaler nazismen i fortid (hva var nazismen?), mens Derridas franske formulering er i presens (hva er nazismen?). I spenningen mellom de to verbtidene ligger mye av kruttet i Fløgstads roman. Den stiller nemlig spørsmål om forholdet mellom nazismen før og nå: Hva skjedde egentlig med nazismen og dens sympatisører etter andre verdenskrig? Representerer vår tids såkalte høyreekstreme arven etter nazistene fra mellomkrigstiden og andre verdenskrig? Eller finnes det andre arvinger, ikledd en tilsynelatende mer akseptabel maske?

For å svare på disse spørsmålene, bør man være klar på hva som menes med begrepet høyreekstremisme. Tre norske bokutgivelser fra i fjor og i år er ganske samstemmige i å betrakte det som et relativt marginalt fenomen i vår tid. I Den sorte tråden skriver Øyvind Strømmen eksempelvis at han anser Sverigedemokraterna for å være et «høyreradikalt», ikke «høyreekstremt» parti. Forordet til Høyreekstremisme. Ideer og bevegelser i Europa, signert de tre redaktørene Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine, kan skilte med følgende observasjon: «Norwegian Defence League er kanskje høyreekstreme. Men ikke Front National i Frankrike. Le Pens parti kan til gjengjeld kalles høyreradikalt, eller kanskje høyrepopulistisk.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Pavens glemte korstog

Default thumbnail
Neste sak

Sør-Afrikas nye apartheid

Andre saker om Litteratur

Gud i en kakerlak

Den brasiliansk-jødiske forfatter Clarice Lispector var en stemme så anderledes at ingen kunne placere hende. Hendes

Den hellige klovn

I både skrift og billede søgte den franske digter og maler Henri Michaux en idé om

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen og roboter kunne forelske

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.