Litteratur

Nazisme før og nå

Tre nye norske bokutgivelser om høyreekstremisme betrakter det som et relativt marginalt fenomen i vår tid. Samtidig gjør 1900-tallets historie det rimelig å spørre hvor det ble av det segmentet av befolkningen som sympatiserte med fascismen og nazismen. Det er på tide å vende blikket mot norsk nazisme i etterkrigstiden.

Posted on

Et sted i Kjartan Fløgstads roman Grense Jakobselv (2009) blir den franske filosofen Jacques Derrida sitert på følgende: «Je ne crois pas [que] nous sachions encore penser [ce] qu’est le nazisme». Like etter heter det: «Eg trur ikkje vi ennå veit korleis vi skal tenka om kva nazismen var».[ref]Kjartan Fløgstad, Grense Jakobselv, Gyldendal, Oslo, 2009. Sitatet stammer fra Jacques Derrida, L’oreille de l’autre, Vlb éditeur, Montréal, 1982. I den franske teksten står et «que» og et «ce» som er utelatt hos Fløgstad.[/ref] Her har det skjedd en subtil forskyvning: Den norske setningen omtaler nazismen i fortid (hva var nazismen?), mens Derridas franske formulering er i presens (hva er nazismen?). I spenningen mellom de to verbtidene ligger mye av kruttet i Fløgstads roman. Den stiller nemlig spørsmål om forholdet mellom nazismen før og nå: Hva skjedde egentlig med nazismen og dens sympatisører etter andre verdenskrig? Representerer vår tids såkalte høyreekstreme arven etter nazistene fra mellomkrigstiden og andre verdenskrig? Eller finnes det andre arvinger, ikledd en tilsynelatende mer akseptabel maske?

For å svare på disse spørsmålene, bør man være klar på hva som menes med begrepet høyreekstremisme. Tre norske bokutgivelser fra i fjor og i år er ganske samstemmige i å betrakte det som et relativt marginalt fenomen i vår tid. I Den sorte tråden skriver Øyvind Strømmen eksempelvis at han anser Sverigedemokraterna for å være et «høyreradikalt», ikke «høyreekstremt» parti.[ref]Øyvind Strømmen, Den sorte tråden. Europeisk høyreradikalisme fra 1920 til i dag, Cappelen Damm, Oslo, 2013.[/ref] Forordet til Høyreekstremisme. Ideer og bevegelser i Europa, signert de tre redaktørene Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine, kan skilte med følgende observasjon: «Norwegian Defence League er kanskje høyreekstreme. Men ikke Front National i Frankrike. Le Pens parti kan til gjengjeld kalles høyreradikalt, eller kanskje høyrepopulistisk.»[ref]Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine (red.), Høyreekstremisme. Ideer og bevegelser i Europa, Dreyers forlag, Oslo, 2012.[/ref] (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver