FN bergtatt av næringslivet

Stramme budsjetter og sterke lobbyer gjør at FN frir stadig oftere til næringslivet.

Budsjettvansker bidrar til at FNs samarbeid med privat næringsliv intensiveres, uten transparens. Allerede i 1995 sa daværende generalsekretær Boutros Boutros-Ghali til Verdens økonomiske forum i Davos at han ønsket «å knytte multinasjonale selskaper tettere til internasjonale beslutninger».1

Hans etterfølger, Kofi Annan, tok ytterligere et skritt i juli 2000 med prosjektet Global Compact, inspirert av John Ruggie, professor i menneskerettigheter ved Harvard University. Prosjektet gir bedrifter status som «privilegerte partnere for utvikling» hvis de forplikter seg til å respektere ti prinsipper basert på menneskerettighetene. Rapporten «Business and Human Rights: a Progress Report» (2000) fra FNs høykommissær for menneskerettigheter går så langt som å hevde at næringsliv og menneskerettigheter styrker hverandre gjensidig.

Men dette båndet til næringslivet er verken nedfelt i FN-pakten eller Menneskerettighetserklæringen. Det finnes ingen klar juridisk ramme for Global Compact, som i dag omfatter mer enn 7000 selskaper i rundt 130 land. En sanksjonsmekanisme har blitt innført, som siden 2008 har diskvalifisert mer enn 600 selskaper som ikke har levert rapport om deres implementering av paktens ti prinsipper.2 Men det finnes ingen reell ordning for å kontrollere at forpliktelsene faktisk overholdes, alt som kreves av partnerne er en årlig rapport. Hvis denne godkjennes av Global Compact Office får de bruke logoen til Global Compact, som skal «fremme bedrifters og markeders sosiale legitimitet».3

Tette bånd med legemiddelindustrien
Denne «promoteringen» bremser faktisk innføringen av virkningsfulle normer for næringslivets samfunnsansvar. Dette ble et mål på 1970-tallet etter en rekke skandaler, som avsløringen av det amerikanske selskapet TTs delaktighet i statskuppet i Chile i 1973. Det førte til at Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) vedtok en «Trepartserklæring for multinasjonale selskaper og sosiale hensyn» i 1977, men denne var ikke bindende.

Slike problemstillinger virker i dag som en fjern fortid. Foruten Global Compact, utvikles det også partnerskap mellom FN-byråene og bedrifter. Unesco samarbeider med kosmetikkgiganten L’Oréal for å få flere kvinnelige forskere, med Daimler-AG i programmet Mondialogo som skal fremme «interkulturell dialog», med Samsung for å verne materiell kulturarv, med Microsoft i et program for global økonomisk og sosial utvikling, med Procter & Gamble som får bruke Unesco-logoen på produktene sine i bytte mot at de deler ut bind til unge afrikanske kvinner slik at de kan gå på skolen året rundt.

Med disse avtalene får Unesco de nødvendige midlene til å realisere en rekke programmer etter at USA og Storbritannia stoppet utbetalingen til organisasjonen fordi den tok opp Palestina som medlem i 2011. I en av disse avtalene leverer Nokia mobiltelefoner til afrikanere som lærer å skrive og lese. For å bøte på mangelen på lesehjelp sender Unesco dem meldinger med leseoppgaver som elevene må svare på via sms, forteller Els McComish i Unesco. Effekten av dette er uklart, men Nokia blir i det minste kvitt sine gamle modeller.

Men denne tendensen angår også andre FN-organisasjoner. Da Gro Harlem Brundtland ble leder for Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1998, knyttet hun organisasjonen tettere til private laboratorier. Under svineinfluensaen (H1N1) i 2009–2010 fulgte WHO rådene fra sin Strategic Advisory Group of Experts (SAGE) der nesten alle medlemmene hadde nære økonomiske bånd til legemiddelindustrien. Dessuten var folk fra industrien observatører på SAGEs møter. Pandemialarmen WHO sendte ut ga de store legemiddelkonsernene fortjenester på 7,5–10 milliarder dollar.4 Utover håndtering av svineinfluensa, arbeider WHO nå på mange områder tett med legemiddelindustrien, særlig i kampen mot aids,5 noe som skaper mange interessekonflikter.

Er FN, med de mange partnerskapene (som i enkelte tilfeller innebærer tjenesteutsetting av større deler av programmene) og utbredt bruk av private eksperter, i ferd med å privatiseres?

Oversatt av R.N.