Nasjonalepos fra Grønland

Landstingsvalget på Grønland i mars ble en nesestyver for statsminister Kuupik Kleist, og en demonstrasjon av styrken i kravet om nasjonal selvstendighet. Sikkerhets- og utenrikspolitikken føres fortsatt via København. Grønland er dessuten avhengig av årlige milliardoverføringer fra Danmark. Sentralt i retorikken til valgvinneren Siumut, det sosialdemokratiske opposisjonspartiet, var kontrollen med utvinning av olje, gass og mineraler, og endring av den såkalte storskalaloven som skal lokke utenlandske selskaper til øya. Loven åpner for å bruke utenlandsk, i praksis særlig kinesisk, arbeidskraft.

Nuka K. Godtfredsens ambisiøse tegneserieprosjekt Oqaluttuaq, på dansk Fortellinger, er derfor ikke bare et uttrykk for at den kontinentale historisk-episke tegneserietradisjonen har funnet fruktbart eksil på Grønland. Tegneserien om øyas gamle historie er bredt anlagt nasjonsbygging. Serien er laget i samarbeid mellom det grønlandske undervisningsforlaget Ilinniusiorfik og det danske nasjonalmuseets Senter for Grønlandsforskning. Den identitetsskapende dimensjonen understrekes når Godtfredsen i et etterord beskrives som arvtager til 1800-tallskunstneren Aron fra Kageq, som laget bildefortellinger av grønlandske sagn og slektssagaer.

Album nummer to ble utgitt i fjor, med dansk tittel Hermelinen. Det skildrer 1100-tallet da folkegruppen inuittene spredte seg utover arktisk Canada og Grønland. Debutalbumet De første skridt omhandler de tidligste menneskene som kom til Grønland for 4500 år siden. To album til er planlagt, om den norske og islandske bosetningen på øya fra 1000-tallet og om den såkalte thulekulturens sammenbrudd under hvalfangertiden på 1700-tallet.

Projiserer ikke moderne verdier

Godtfredsen har flyttet inn med tegnebordet på Senter for Grønlandsforskning, og utvikler serien i samspill med fagmiljøet. Framstillingen er derfor tuftet på oppdatert arkeologisk kunnskap. Det gjøres det et poeng av med kart, foto og tekster som rammer inn tegneserien. I selve serien er derimot beskrivelsene av hvordan fortidsmenneskene tenkte, kledde seg, bodde og redskapene de brukte ikke noe man merker seg spesielt ved utover at universet oppleves gjennomført og troverdig. Slik det skal være.

Det er mye godt drama i jakten på mat eller en egnet teltplass. Når menneskene vifølger dreper en stor hvalross eller nedlegger en moskusokse, er utformingen av våpen og materialene de bruker en naturlig del av iscenesettelsen, som tilbereding og konservering av kjøttet og behandlingen av skinnet etterpå.

Mange historiske tegneserier preger hovedpersonen med nåtidens tanker og verdier. Det kan gi brytninger som setter historien i perspektiv, som i Bourgeons Vindens passasjerer om trekanthandelen, men som oftest forpurrer det forståelsen av fortidens tankesett. Godtfredsen har en annen tilnærming. Han gjør bruk av fagkunnskapen rundt ham, og projiserer ikke moderne moral på personene. Sjalusidrapet som åpner første album er brutalt og uten anger, og forflytter oss umiddelbart til en annen tid.

Nordens mest ambisiøse

Samtidig som Godtfredsens fortidsmennesker lever i en fysisk sterkt begrenset verden, tegner han et videre åndelig verdensbilde. Særlig i bind to er denne subjektive virkelighetsforståelsen fremtredende. Sjeler og ånder oppleves for personene som håndfaste trusler og beskyttere, i en slik grad at handlingene ofte er styrt av å skulle gjøre åndene til lags.

Historiske tegneserier var en dominerende sjanger i europeiske tegneserier på 1980- og 1990-tallet. I Norge var Morten Myklebust toneangivende med flere album om middelalderen, som prisbelønte Kristina av Tunsberg.^² Godtfredsens Grønland-historie har størst slektskap med svenske Jan-Åke Winqvist Det nya folket,³ selv om den serien går atskillig lenger tilbake i tid – 35 000 år – og skildrer hvordan cro magnon-folket erstattet neandertalerne. Begge har en arkeologisk og realistisk tilnærming, men Winqvist er mer kulørt i persondramaet.

De historiske albumseriene er i dag utryddet i Norden og mer perifere også i fransk-belgisk tradisjon. Godtfredsens firebindsprosjekt er ikke bare Grønlands mest ambisiøse tegneserie, men også den mest omfattende historiske albumserien som lages i Norden nå.

Nuka K. Godtfredsen har tidligere laget den populære avisserien Andala om en foretaksom antihelt, som også er utgitt i to album.⁴ Han tegner realistisk, med detaljerte skildringer av miljø og mennesker som er på høyde med de fransk-belgiske åttitallsklassikerne. Både De første skridt og Hermelinen er utgitt i et stort kvadratisk format. Det gjør noen av sideflatene utfordrende å orientere seg i, men gir også rom for flotte panoramabilder i breddeformat. Enkelte av personene er forvirrende like, men ettersom Godtfredsen skildrer tette familier er det mer en konstatering enn kritikk. Han kunne derimot gjort fortellerteksten kortere eller fordelt den bedre, og deler av dialogen er også omstendelig.

Fargeleggingen er det ikke noe å utsette på. Med nennsom akvarell og ved å utnytte teksturen i det grove papiret han maler på, skaper Godtfredsen stemningsfulle konstraster mellom dag og natt, inne og ute. Landskapet framtrer skarpt og dramatisk, slik det nok også gjorde for de første menneskene som kom over til Grønland for 4500 år siden.

© norske LMD

Nuka K. Godtfredsen og Martin Appelt,
De første skridt og Hermelinen,
SILA – Nationalmuseets center for Grønlandsforskning/Ilinniusiorfik Undervisningsmiddelforlag, 2009–2012.
62 sider per album.

Fotnoter:
1 Francois Bourgeon, Vindens passasjerer, bind 1-5, Cappelen, Oslo, 1986–1987. Videreført i Vindens passagerer – Barn af Kaimantræet, bind 1-2, Cobolt, København, 2009–2010.

2 Morten Myklebust etter Kåre Holt, Kristina av Tunsberg, Semic, Oslo, 1991.

3 Jan-Åke Winqvist, Det nya folket, bind 1-5, Carlsen, Stockholm, 1990–1996.

4 Nuka K. Godtfredsen, Andalas største bedrifter, bind 1-2, Forlaget Atuakkiorfik (2001) og Forlaget BIOS (2006). (…)