Når to av verdens mest omtalte og anerkjente skjønnlitterære forfattere velger å publisere sine private brev, spør man uvilkårlig: Er det noe de gjerne vil fortelle oss? Etter endt lesing av brevvekslingen mellom Paul Auster og J.M. Coetzee fra 2008 til 2011, utgitt under tittelen Her og nå, sitter jeg igjen uten noe entydig svar. Er det noe jeg ikke har forstått? Er det noe jeg har oversett? Selv om brevene er rike på ideer og innfall, klarer jeg ikke helt å slippe disse spørsmålene.
De to brevskriverne springer tilsynelatende uanstrengt fra det ene til det andre, høyt og lavt. Blant emnene som behandles er de «innfløkte norske juletradisjonene» (ettersom Austers kone er den norskættede forfatteren Siri Hustvedt), det fengslende og nærmest syndige i å se sport på tv, militæraksjonen i Libya, kunstfilm, vennskap, finanskrisen, pengeøkonomiens ubestemmelige forhold til faktiske verdier, «signifikantens vilkårlighet», at Auster er jødisk, at Coetzee mottar et brev der han blir beskyldt for antisemittisme, og at det kan trekkes paralleller mellom apartheid i Sør-Afrika og Israel/Palestina-konflikten. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
