Fire års tosomhet

Paul Auster og J.M. Coetzee er berømte og begavede forfattere. I brevvekslingen Her og nå tar de opp norske juletradisjoner, militæraksjonen i Libya, kunstfilm, vennskap, finanskrisen og pengeøkonomiens ubestemmelige forhold til faktiske verdier. Men det er noe uhyggelig de ikke evner å kommunisere.

Når to av verdens mest omtalte og anerkjente skjønnlitterære forfattere velger å publisere sine private brev, spør man uvilkårlig: Er det noe de gjerne vil fortelle oss? Etter endt lesing av brevvekslingen mellom Paul Auster og J.M. Coetzee fra 2008 til 2011, utgitt under tittelen Her og nå, sitter jeg igjen uten noe entydig svar. Er det noe jeg ikke har forstått? Er det noe jeg har oversett? Selv om brevene er rike på ideer og innfall, klarer jeg ikke helt å slippe disse spørsmålene.

De to brevskriverne springer tilsynelatende uanstrengt fra det ene til det andre, høyt og lavt. Blant emnene som behandles er de «innfløkte norske juletradisjonene» (ettersom Austers kone er den norskættede forfatteren Siri Hustvedt), det fengslende og nærmest syndige i å se sport på tv, militæraksjonen i Libya, kunstfilm, vennskap, finanskrisen, pengeøkonomiens ubestemmelige forhold til faktiske verdier, «signifikantens vilkårlighet», at Auster er jødisk, at Coetzee mottar et brev der han blir beskyldt for antisemittisme, og at det kan trekkes paralleller mellom apartheid i Sør-Afrika og Israel/Palestina-konflikten. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Grønt alibi for kraftprivatisering

Default thumbnail
Neste sak

Nei betyr ja i Puerto Rico

Andre saker om Litteratur

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen

0 kr 0