Samfunnslønn i Norge?

I Norge har det vært lite debatt om samfunnslønn. Arbeiderpartiet foreslo en borgerlønnsordning i 1971 og gikk inn for en utredning i arbeidsprogrammet for perioden 1981–1985.

mai 2013

I dag er det bare partiene Rødt og Miljøpartiet De Grønne som går inn for samfunnslønn. Venstre har i mange år hatt «borgerlønn» i sitt partiprogram, men på landsmøtet for to uker siden snudde partiet. Stortingskandidat Per Magnus Sandsmark begrunner det med at kostnadene, som de har beregnet til mellom 100 og 600 milliarder i året, vil gjøre borgerlønn urealistisk å få vedtatt i dagens politiske klima. «Vi avviser ikke borgerlønn av prinsipp, men er opptatt av å opprettholde staten Norges økonomiske bærekraft – også for å kunne opprettholde dagens støtteordninger.» Partiet er dessuten redd for at småbarnsforeldre vil få mindre enn de gjør i dag. Sandsmark sier at partiet vil avvente spørsmålet, og heller bruke kreftene sine «på å redusere byråkratiet i dagens system og gjøre det mindre stigmatiserende for brukerne.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne er også opptatt av å forenkle velferdssystemet, og går begge inn for en utredning av samfunnslønn i Norge. Rødts Bjørnar Moxnes mener det kan være mye penger å spare på et enklere system og mindre byråkrati. Partiet går inn for en forsøksordning med samfunnslønn for alle som ikke har lønnsarbeid, som på sikt skal erstatte studielån, sosialhjelp og flere trygdeordninger. «Vi tror det vil kunne bety mer verdighet for de som ikke har jobb, men som trenger støtte for å leve. Mange opplever det som nedbrytende å gå på Nav.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal