Lukrative pensjonister

Nedgangen i den japanske befolkningen startet i 2005. I oktober 2010, utgjorde personer på 65 år og oppover 23 prosent av innbyggerne, de på 50 og oppover utgjorde mer enn 43 prosent. Globalt er dette de høyeste andelene for disse gruppene. Dette truer på den siden med å skape underskudd på arbeidskraft og fører til en økonomisk nedgang. På den andre siden åpner dette for et «sølvmarked» eller «alderdomsmarked».

Ifølge beregninger vil en fjerdedel av japanerne være 65 år eller eldre i 2015 og dette vil øke til en tredjedel i 2025. Aldersstrukturen vil dis-tansere seg mer fra den klassiske pyramideformen, og etter hvert anta form som en papirdrage. Antallet seniorer vil fortsette å øke, mens den totale befolkningen vil synke til 95 millioner (mot 126,87 millioner i 2000) på grunn av den lave fødselsraten.

Siden 2005 har denne demografiske nedgangen falt sammen med en synkende arbeidskraft. Om ingen tiltak blir satt i verk for å øke den arbeidsaktive delen av befolkningen, vil nedgangen skyte fart. Å beholde flere pensjonister lenger i arbeid er den løsningen det er bredest enighet om i samfunnet (se egen tekst). En annen løsning kan være å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet, som er lav i forhold til andre utviklede land: 71,6 prosent for dem mellom 24 og 52 år, mot 75,2 prosent i USA, 81,3 prosent i Tyskland og 84 prosent i Norge. En holdningsendring til likestilling risikerer å ta lang tid, mens aldringsspørsmålet melder seg nå. Ifølge myndighetene vil antallet yrkesaktive falle fra 66,57 millioner i 2006 til 42,28 millioner i 2050. Det forventes allerede en tilbakegang på over ti millioner innen 2030.



Kompetanseproblem

I 2007 begynte de første babyboomerne å gå av med pensjon. I Japan kaller de dette «2007-problemet». Babyboomerne, i snever for-stand, gjelder personer som er født mellom 1947 og 1949. Utvider man definisjonen til også å gjelde 1950 og 1951 omfatter denne generasjonen 10,7 millioner personer, hvorav 8,2 millioner er yrkesaktive. Det vil si over tolv prosent av den yrkesaktive befolkningen. Man kan forestille seg situasjonen om alle gikk av med pensjon samtidig.

Mange eksperter frykter at den varslede pensjonistbølgen vil skape alvorlige utfordringer både for bedriftene og for landet i sin helhet. Disse arbeidstakerne sitter inne med ekspertise og erfaring. Avgangen deres vil føre til tap av kompetanse og at kvalifisert arbeidskraft blir vanskelig tilgjengelig.

I Japan kan dette føre til en særlig kritisk situasjon siden organiseringen av arbeidet hviler på direkte kompetanseoverføring i arbeidstiden og gjennom sosialisering etter arbeidstiden. Opplæringen foregår på arbeidsplassen og en stor del av kunnskapen er aldri blitt formalisert. Dette er særlig tilfelle i de store selskapene som fungerer etter det tradisjonelle systemet med ansettelse for livet og lønn etter ansiennitet (to tredjedeler av arbeidskraften). Formalisering av kompetanse krever tid og det blir desto viktigere å beholde arbeiderne til de er minst 65 år. Dette krever at bedriftene omstiller seg. Arbeidsmetodene må sannsynligvis endres ettersom arbeidsevne og behov er annerledes for eldre arbeidstakere.



Kjøpesterk aldersgruppe

Hittil har den fryktede pensjonistbølgen ikke funnet sted. Tvert imot økte antallet arbeidere mellom 60 og 65 år med 9,3 prosent i 2008, så med enda 4 prosent i 2009 ifølge en undersøkelse fra departementet for helse, arbeid og sosial-hjelp.2 76,5 prosent i denne aldersgruppen var yrkesaktive i 2009. Nesten halvparten (49,4 prosent) av japanere mellom 65 og 69 år har en jobb, og til og med nesten en femtedel (19,9 prosent) av de over 70 år.

Dette henger sammen med en endring av loven om jobbstabilisering for eldre personer, som gradvis har flyttet pensjonsalderen fra 60 år i april 2006 til 65 år i april 2013.3 Dagens regjering vil på sikt øke aldersgrensen til 70 år.

Idag er den reelle pensjonsalderen, nesten 70 år for menn, høyere enn den lovfestede. Arbeidsgiverne har muligheten til å gjenansette arbei-dere i pensjonsalder, med en lavere status, uten garantiene og fordelene knyttet til arbeid for livet.4 Selskapene presser også på for å få omgjort lønnspolitikken basert på ansiennitet, som, etter deres mening utgjør en bremsekloss for sysselsetting av folk over 60.

Forøvrig prøver bedriftslederne å erobre (eller skape) nye markeder. For enkelte bransjer har de over 40 allerede erstattet de unge som målgruppe og utgjør nå flertallet av forbrukerne. Markedet for engangsbleier kaster et symbolsk lys over den japanske virkeligheten: I 2008 lå salget av bleier for voksne for første gang i historien likt med salget av barnebleier. Det siste vil trolig synke med ti prosent, mens omsetningen for voksne vil øke med 40 prosent per år de neste to årene.

Dette «sølvmarkedet» viser at den demografiske krisen, som opprinnelig ble oppfattet som en trussel, kan bli en mulighet til å skape arbeids-plasser. Med andre ord: enhver krise byr også på en mulighet.

Denne generasjonen kommer til å bli det største markedet i Japan og næringslivet satser nå på den, Dette gjelder i det minste for den mest velstående delen av befolkningen. Babyboomerne er stadig aktive og energiske og utgjør en kjøpesterk gruppe som er nysgjerrig på ny teknologi. Når de (omsider) går av med pensjon og får mer fritid, vil de utgjøre et stort potensielt marked.



Endring i levekår

Ifølge beregninger fra 2009 besitter denne gruppen store deler av Japans finansverdier, især den offentlige gjelden gjennom obligasjoner: Femtiåringene eier 21 prosent, sekstiåringene 31 prosent, og de på 70 og over, 28 prosent. Dessuten er de eldste japanerne vanligvis gjeldfrie og eier egen bolig. Disse velstående eldre kalles gjerne «pensjonistadelen».

Bedrifter har allerede klart å tilpasse eksisterende produkter og finne opp nye for denne kjøpesterke gruppen. Et eksempel er mobiltelefonen Raku-Raku («lett-lett») med ikoner og tekster som er lette å lese, større tastatur, enklere applikasjoner, intuitiv bruk og system for oppsporing ved lyd. Et annet eksempel er Nintendos spillkonsoll Wii som har hatt en fenomenal suksess. Den passer for at alle aldre kan spille sammen, og frister derfor hele familien, også besteforeldrene.

Andre bedrifter satser også på «lett-lett»-ideen: I 2007 lanserte Panasonic Raku-Raku Walk, en treningsmaskin for folk med problemer med knærne. Den styrker musklene i beina, samtidig som den letter belastningen på leddene. Selskapet Wacoal, som er Japans største på undertøy for kvinner, har laget et nytt merke, Raku-Raku Partner, for eldre personer og de som steller dem. Store ermer gjør det mulig å kle både av og på seg på en enkel måte, i tillegg er kneppingene forenklet med ovalformede knapper, trykknapper i vinkel eller borrelås. Enkelte plagg er designet for at man skal unngå å skade seg, som Anshin Walker (anshin betyr «trygghet»): en hofteholder utstyrt med polstring som beskytter lårhalsen om man faller, og dessuten støtter opp musklene når man sitter eller går.

Spesialiserte boliger er et marked i rask utvikling. Tradisjonelt har eldre bodd sammen med barna og barnebarna. Tidligere var det vanlig med opptil tre generasjoner under samme tak. Nå bor under halvparten (45 prosent) av de over 65 slik, mot nesten 70 prosent i 1980.5 Samtidig som den forventede levealderen har steget, har de yngre opplevd en endring i levevilkårene (urba-nisering og sosial mobilitet). Mens de flytter inn til byene, forblir stadig flere pensjonister der de er og belager seg på å bygge om boligen. Det sti-mulerer selvsagt byggebransjen. De av de eldre som flytter, velger som regel å bo på sykehjem eller aldershjem.



En fjerdedel lever i fattigdom

I vestlige medier har det vært mye snakk om bruk av roboter i omsorg og pleie. Så langt har ikke utviklingen svart til forventningene. Mange teknologier er fremdeles bare på eksperimentstadiet, og av det som har vært til salgs, er mye trukket tilbake fordi det ikke ga de ønskede resultatene. Årsakene til denne trege utviklingen er kostnadene, lovverket og spriket mellom brukernes virkelige behov og behovene robotene dekker. Japan er likevel en pioner på dette området og forskningen fortsetter.

Den globale krisen har imidlertid motbevist at eldre forbrukere er villige til å betale for kvalitetstjenester. Japanerne kutter utgiftene sine. Velstående babyboomere er mer tilbøyelige til å spare eller støtte barna og barnebarna. Alt nå har spareraten sunket fra 21 prosent av brutto dis-ponibel inntekt i 1990 til om lag seks prosent i dag.

Japan har hovedsakelig interessert seg for rike, friske eldre og atskillig mindre for de som er fattige og syke. Denne siste gruppen kan vise seg å bli ganske tallrik i framtiden, og «sølvmarkedet» kan bli alt annet enn antatt. De lønnsmessige og økonomiske ulikhetene, samt fattigdom blant de eldste, kan bli en tidsinnstilt bombe. Nå lever 25,4 prosent av de over 75 år under fattigdomsgrensen, mot 16,1 som er gjennomsnittet i OECD.6 Det burde skremme myndighetene, men også bedriftene, som kunne gå inn for å gi de eldre produkter og tjenester til hjelp i dagliglivet. Dagens «sølvmarked» er kanskje bare en anledning som snart kan forsvinne om den ikke gripes.

Oversatt av L.H.T.


Fotnoter:
1 «Hvitebok om befolkningen», Japans departement for helse, arbeid og sosialhjelp, 2009, www.stat.go.jp.

2 «Labour Force Survey, 2009-2011, Japans departement for helse, arbeid og sosialhjelp, www.stat.go.jp.

3 I april 2006 ble pensjonsalderen satt til 62 år, så til 63 år mellom 2007 og 2009, til 64 år mellom 2010 og 2012, og til 65 år i 2013.

4 Se «Ageing force and Baby-boomers», Det tyske instituttet for japanske studier, Tokyo, november 2011.

5 Se Maren Godzik, «New housing options for the elderly in Japan: the example of Tokyo’s edogawa ward», Imploding Populations in Japan and Germany, Brill, Leyde, 2011.

6 Den er under halvparten av disponibel medianinntekt for husholdningene. «Pensions at a Glance 2011: Retirement-Income Systems in OECD and G20 Countries», OECD, Paris, 2012.