Erdogans plan

I 2002 framsto Erdogan som personifiseringen av folkets kamp mot den sekulære eliten og militæret. Elleve år senere viser de nylige demonstrasjonene et dypt splittet land.

Çapulcu, pøbler, kaller den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan de mange tusen som protesterer mot hans ledelse. Bevegelsen oppsto som en reaksjon på politiets brutale framferd mot demonstrantene som protesterte mot raseringen av Gezi-parken i Istanbul 31. mai 2013. Siden har de sosiale mediene tatt til seg ordet med anglifisering chapulling, som nå betyr å slåss for alles rettigheter. Og det er ikke få i dagens Tyrkia som gjerne vil «chapullere».

Denne situasjonen er framfor alt et uttrykk for den dype splittelsen i landet. Demonstrasjonene karikeres som et ungdommelige raseri over noen trær i en park, men i virkeligheten avslører de en «avstand i levesett» som «utkrystalliserer seg i personen Erdogan,» sier Aysegul Bozan, statsviter ved Universitetet i Istanbul. I 2002 representerte Erdogan et brudd som fikk motstanderne til å framstå som bakstreverske. Nå hjemsøkes han selv av gamle tyrkiske demoner, nå er det han som kaller seg et offer for en internasjonal konspirasjon om å destabilisere landet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Et annet Brasil

Default thumbnail
Neste sak

Kjærlighetens gjerninger

Andre saker om Tyrkia

0 kr 0