Litteratur

Skrivekunst og kampvilje

Har Arundhati Roy nå blitt talskvinne for en verdensomspennende maoistisk konspirasjon? Neppe. Hos henne er ideologi underordnet engasjement, og engasjementet er både lokalt og globalt. Hun framstår som et dypt politisk menneske, med den sjeldne evnen til å tenke historisk og gi oss en meningsfull bakgrunn for å forstå det som skjer lokalt i dag.

Posted on

For et års tid siden spurte noen venner meg om det fantes en skjønnlitterær forfatter jeg delte politisk holdning med. Umiddelbart kom jeg til å tenke på Arundhati Roy. Hvorfor? Først og fremst fordi hun i egenskap av å være kvinne fra den tredje verden har internalisert en kritisk distanse til den vestlig-patriarkalske kapitalismen, en distanse jeg lenge har arbeidet for selv å erverve meg.

Først senere, altså etter å ha indikert at Roy og jeg hadde noe til felles, ble jeg klar over at Roy med tiden har blitt tatt til inntekt for en maoistisk posisjon. Den deler jeg ikke! Snarere deler jeg Pål Norheims oppfatning av maoismens «overforenklede, manikeiske syn på verden», slik han nylig ga uttrykk for den i en anmeldelse av Erik Fosses Med livet i hendene. Men stemte det at Arundhati Roy var maoist? Med dette spørsmålet hengende over meg som en tung regnsky i sommervarmen, åpner jeg tidsskriftet Agoras temanummer om henne.2 (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver