Skrivekunst og kampvilje

For et års tid siden spurte noen venner meg om det fantes en skjønnlitterær forfatter jeg delte politisk holdning med. Umiddelbart kom jeg til å tenke på Arundhati Roy. Hvorfor? Først og fremst fordi hun i egenskap av å være kvinne fra den tredje verden har internalisert en kritisk distanse til den vestlig-patriarkalske kapitalismen, en distanse jeg lenge har arbeidet for selv å erverve meg.

Først senere, altså etter å ha indikert at Roy og jeg hadde noe til felles, ble jeg klar over at Roy med tiden har blitt tatt til inntekt for en maoistisk posisjon. Den deler jeg ikke! Snarere deler jeg Pål Norheims oppfatning av maoismens «overforenklede, manikeiske syn på verden», slik han nylig ga uttrykk for den i en anmeldelse av Erik Fosses Med livet i hendene. Men stemte det at Arundhati Roy var maoist? Med dette spørsmålet hengende over meg som en tung regnsky i sommervarmen, åpner jeg tidsskriftet Agoras temanummer om henne.2 (…)