Tilbake til føydaltiden

Er den økonomiske politikken EU-landene er blitt pålagt for å redde euroen fortsatt forenlig med demokratiske prosesser? Den greske allmennkringkastingen ble opprettet etter militærdiktaturets fall. I juni besluttet regjeringen i Athen, som utfører EUs pålegg, å stenge statskanalen uten godkjennelse fra parlamentet.

Før det greske rettsvesenet opphevet beslutningen, kunne EU-kommisjonen ha minnet om Amsterdam-traktatens protokoll om offentlig radio- og tv-virksomhet, der det står at «offentlig radio- og tv-virksomhet i medlemslandene henger direkte sammen med de demokratiske, sosiale og kulturelle behov i de enkelte samfunn og med nødvendigheten av å bevare mediemangfold». EU-kommisjonen valgte i stedet å støtte denne maktdemonstrasjonen da de 12. juni forsvarte stengingen med at den måtte ses «i sammenheng med de store og nødvendige anstrengelsene myndighetene gjør for å modernisere den greske økonomien».1

EU-borgerne vet alt om grunnlovsforslag som har blitt vedtatt på tross av at de har blitt nedstemt i folkeavstemninger. De husker politikere som har gått til valg på å reforhandle traktater, for så å ratifisere dem uten å endre et komma. På Kypros var det like før myndighetene beslagla en prosentandel av kypriotenes bankinnskudd. Nå er enda en barriere brutt: EU-kommisjonen toer hendene sine etter stengingen av den eneste greske radio- og tv-kanalen som ennå ikke eies av rederne, siden det gjør det mulig å sparke 2800 ansatte i en offentlig sektor de alltid har avskydd. Det vil også gjøre det mulig for Hellas å nå målene «troikaen» (EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbank og Det internasjonale pengefondet, IMF) har pålagt et land der 60 prosent av de unge er arbeidsledige.

EU-kommisjonens iherdighet sammenfaller med amerikansk presses publisering av en konfidensiell rapport der IMF innrømmer at politikken de har påtvunget Hellas de siste tre årene har vært spektakulært feilslått. Skyldes feilene bare overoptimistiske vekstprognoser? Sannsynligvis ikke. Ifølge Wall Street Journals analyse av denne omstendelige rapporten innrømmer IMF at «en umiddelbar omstrukturering [av den greske gjelden] ville vært billigere for de europeiske skattebetalerne, fordi kreditorene i privat sektor ble fullstendig tilbakebetalt i to år før 2012 med pengene Athen lånte. Gjeldsnivået i Hellas er derfor ikke blitt redusert, men er nå gjeld til IMF og eurosonens skattebetalere i stedet for til bankene og spekulasjonsfondene».2

Spekulantene har trukket seg ut uten å miste et rødt øre av lånene de innvilget Athen til astronomiske renter. En slik mesterlig evne til å flå de europeiske skattebetalerne til fordel for spekulasjonsfondene, gjør åpenbart «troikaen» særlig kvalifisert til å la det greske folk lide enda litt til. Etter allmennkringkasteren, finnes det ikke også sykehus, skoler, universiteter som kan stenges uten å møte motstand? Og ikke bare i Hellas? For dette er prisen Europa må betale for å beholde teten i triumfferden tilbake til Middelalderen.