Tilbake til gatene

Det muslimske brorskapet sverget på at de ikke ville søke presidentmakt. Da de brøt dette første løftet, lovet de «brød, frihet og sosial rettferdighet». Under deres styre har utryggheten økt, i likhet med nøden.

Folket gikk derfor ut i gata igjen, for å kreve president Mursis avgang (se Alain Greshs artikkel «Militærets skygge over revolusjonen»). Noen revolusjoner starter på denne måten. Når de lykkes hylles de i århundrer uten at man bryr seg særlig om at de var relativt spontane eller ble utløst på et tynt juridisk grunnlag. Historien er ikke en jusforelesning.

Etter at Mubaraks diktatur falt var det illusorisk å tro at de første valgene ikke ville være preget av regimets langvarige kvelning av den politiske debatten. I disse tilfellene bekrefter velgerne ofte innflytelsen til de best strukturerte sosiale eller institusjonelle kreftene (storfamiliene, hæren, det tidligere enerådende partiet) eller til de organiserte gruppene som har bygget hemmelige nettverk for å unngå regimets undertrykking (Det muslimske brorskapet). Å lære seg demokrati krever mer tid enn ett valg. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Demokratiets kiste

Default thumbnail
Neste sak

Boligspekulasjon for de fattige

Andre saker om Leder

0 kr 0