Juridisk abort

Etter at delstatene fikk ansvaret for å regulere retten til abort har konservative drevet en juridisk geriljakampanje mot fri abort. Lokale klinikker trues av stenging, mens legene tvinges til obligatorisk ultralyd og informasjonsmøter om fosterets evne til å kjenne smerte.

Hver dag stikker en håndfull pro life-aktivister plakater opp i ansiktene til kvinnene som går inn eller ut av Jackson Women Health Organization, den eneste abortklinikken i Mississippi. Til slutt ble det så ille at daglig leder Diane Derzis i januar i år så seg nødt til å hente inn vakter for å følge kvinnene mellom bilen og inngangsdøren. «Stemningen har tilspisset seg skikkelig de siste månedene, etter at det ble kjent at klinikken er truet med å bli stengt,» sier hun oppgitt. «Demonstrantene egger hverandre opp.»

Vil Mississippi bli den første amerikanske delstaten som ikke lenger utfører abort? Symboleffekten ville vært stor. Delstaten er geografisk på størrelse med Storbritannia og har en befolkning på rundt tre millioner. I tillegg er det den fattigste delstaten i USA.

DELSTATENS ANSVAR

Klinikken opererer i strid med en lov delstaten vedtok i 2012, som påbyr leger som utfører svangerskapsavbrudd å ha en avtale med et sykehus i nærheten om oppfølging av pasientene i tilfelle komplikasjoner. Ingen av de tre gynekologene ved klinikken har fått til en slik avtale. «Ikke et eneste sykehus var villig. Enten av ideologiske grunner, av frykt, eller fordi noen av legene våre ikke er bosatt i Mississippi,» forklarer direktør Diane Derzis. «Avtalene har ingenting med sikkerheten til inngrepet å gjøre. Uansett kan ikke sykehusene nekte å ta imot pasientene hvis de trenger behandling. Lovgiverne visste utmerket godt at dette ville sette oss i fare.»

Den republikanske guvernøren, Phil Bryant, legger ikke skjul på at han ønsker å gjøre Mississippi til landets første abortion free state. Inntil ønsket går i oppfyllelse, kan Jackson-klinikken, som årlig utfører 2000 aborter, drive videre takket være en føderal dommer som har midlertidig opphevet loven. Saken skal behandles våren 2014.

Dette er ingen unik situasjon i USA. Lignende maktkamper har funnet sted i Nord-Dakota, Virginia, Indiana og Alabama. Ifølge en undersøkelse Huffington Post har gjort hos helsemyndighetene, har i alt 54 abortklinikker eller –tjenester stengt dørene de siste tre årene.1 I tre delstater, Mississippi og Nord- og Sør-Dakota, finnes det nå bare en klinikk som tilbyr abort.

Retten til fri abort hviler likefullt på et solid juridisk grunnlag på føderalt nivå. I 1973 etablerte USAs høyesterett, i saken «Roe mot Wade», felles normer for delstatenes ulike praksiser. Dommen fastslo at alle kvinner har rett til fri abort fram til fosteret er levedyktig utenfor livmoren, altså rundt 22–24 uker. Mer liberalt enn i de fleste vesteuropeiske land, hvor 12. svangerskapsuke er en vanlig grense. Men i en høyesterettsdom fra 1992 («Planned Parenthood mot Casey») fikk hver delstat ansvaret for å regulere retten til abort, så lenge det ikke gir en «betydelig belastning» for kvinnen som ønsker å ta abort. For abortmotstanderne foregår kampen derfor på delstatsnivå.

TRYGT INNGREP

I 2011 alene ble 92 ulike lovforslag tatt opp i delstatsparlamentene, ifølge Guttmacher Institute.2 I 2012 lå tallet på 43, og for inneværende år var tallet allerede 1. oktober kommet opp i 68 – en inflasjon uten sidestykke. Abortmotstanderne i Americans United for Life har til og med laget en håndbok med utkast til lover som kan begrense retten til abort.

21 delstater forlanger nå tillatelse fra en forelder hvis den gravide er mindreårig, noen ganger fra begge foreldrene, som i Mississippi og Nord-Dakota. Et titalls delstater har innført obligatorisk ultralyd. I Wisconsin og Louisiana er legen pålagt å vise bildet for pasienten og beskrive det. I fem delstater er legene forpliktet til å holde et «informasjonsmøte» om sammenhengen mellom abort og økt fare for brystkreft (noe som er tilbakevist av WHO) eller smerten fosteret kan føle. Åtte delstater forbyr lokale forsikringsselskaper – selv om de er aldri så private – å refundere utgifter til svangerskapsavbrudd.

Men det nye nå er opptrappingen av tiltak mot klinikkene, som ofte er drevet av familieplanleggingssentre eller andre organisasjoner (i USA blir få aborter utført på sykehus). Med pasientenes trygghet som påskudd pålegger nye lover klinikkene store investeringer for å ha samme standard som polikliniske sykehus: krav til utstyr, store saler, korridorer, parkeringsplasser. Ifølge WHOs anbefalinger er dette på ingen måte nødvendig for klinikker som utfører abort i svangerskapets første tre måneder. «Denne typen lover tvinger helsetjenestetilbydere til å revurdere abort og kan pålegge dem en svært tung praktisk og/eller økonomisk byrde,» påpeker Federation of Abortion.3

«Abort er blant de tryggeste medisinske inngrep. Faren for komplikasjoner er minimale, mindre enn 0,5 prosent av abortene medfører større komplikasjoner,» påpekte American College of Obstetricians i en pressemelding i juli, etter at Texas nettopp hadde vedtatt at klinikkene skal være utstyrt som et sykehus og at legene skal ha sykehusavtaler. Wendy Davis, folkevalgt i delstatssenatet, har angrepet ordningen. Hun fikk oppmerksomheten til en samlet presse da hun sto på talerstolen i elleve timer. Men hun klarte ikke i å hindre at loven ble stemt gjennom. Dallas Morning News rapporterer at fire rurale abortklinikker var ved å måtte stenge og at tre andre var truet.4 Blir dette en realitet, vil tre fjerdedeler av klinikkene i Texas ha forsvunnet i løpet av 2013.

ABORT FORBUNDET MED SKAM

I tillegg til disse problemene kommer også motarbeidingen på lokalt nivå. Washington Post forteller at klinikken i Fairfax, en av de mest brukte i delstaten Virginia, stengte sommeren 2013 etter en konflikt med byrådet. Klinikken ble nektet å flytte inn i nye lokaler, noe som var nødvendig for å etterkomme en lov delstaten vedtok i 2011.5

Årsaken til innskjerpingene av regelverket er først og fremst den republikanske bølgen i 2010. De konservative fikk da kontroll over en majoritet av delstatenes andrekamre (27 av 50) og guvernørene (30 av 50). På samme tid havnet nye skikkelser fra Tea Party-bevegelsen i rampelyset, en bevegelse med en særdeles reaksjonær holdning til kvinners reproduktive rettigheter. Mens retten til abort i de fleste europeiske land er en selvfølge, er amerikanernes mening langt mer delt. I de fattige Sørstatene og Midtvesten, hvor republikanerne nå er i flertall (Alabama, Arkansas, Louisiana, Mississippi), sier 52 prosent i en spørreundersøkelse utført av Pew Research Center at abort bør være ulovlig «i de aller fleste tilfeller». Bare 42 prosent mente det samme i 1995. I flere av delstatene på østkysten derimot, hvor demokratene tradisjonelt står sterkt (Connecticut, Vermont, New Hampshire, Maine), er andelen nede i 20 prosent.6

«Sammen med håndvåpen er abortspørsmålet en av de store kulturelle skillelinjene i USA. Her skiller vi oss også klart fra Europa. Det er overraskende, for på andre områder som ekteskap for homofile, har folkeopinionen gått i en progressiv retning. Men samtidig er abort fortsatt, moralsk og religiøst, forbundet med skam,» forteller professor i folkehelse ved City University i New York, Theodore Joyce. «I sosiologiske undersøkelser unnlater halvparten av kvinnene som har tatt abort å opplyse om det, selv til en datamaskin. Tallene i den offentlige helsestatistikken er to og en halv ganger høyere enn i disse undersøkelsene.» De siste årene har det vært en formidabel framgang for kjønnsnøytralt ekteskap, som nå er tillatt i 14 delstater. Noen av disse, som Iowa og New Jersey, er styrt av republikanere.

STABILT ANTALL

I et så splittet samfunn har retten til abort i de mest konservative delstatene bare blitt opprettholdt av dommere som flere ganger har opphevet delstatslover med henvisning til «Roe mot Wade». Våren 2013 avviste en dommer en lov vedtatt av begge kamrene i Nord-Dakota, som fastslo at et foster er levedyktig fra første hjerteslag blir registrert av ultralyd (ca. sjette svangerskapsuke) og forbød abort senere enn dette. I mai 2013 stoppet en annen dommer en lov i Arkansas som forbød abort etter tolv uker. «Det var åpenbart at disse lovene var i strid med ’Roe mot Wade’ og ville bli avvist,» sier jusprofessor David Garrow. «Disse irrasjonelle initiativene er en politisk taktikk for å holde debatten varm og oppta plass i mediene.» Elizabeth Nash, forsker ved Guttmacher Institute, mener «det har oppstått en slags konkurranse, hvor de ulike delstatene konkurrerer om å vedta de strengeste lovene.»

KVINNER MED LAV INNTEKT

Det blir stadig flere rettssaker og ankesaker, og noen av dem havner til slutt i Høyesterett, der synet kan endre seg. «’Roe mot Wade’ har bare en stemmes overtall. Hvis en republikansk president utnevner en ny dommer og endrer sammensetningen, kan Høyesterett lett svinge andre vei,» sier Garrow. Flere delstater venter utålmodig på at det skal skje. Nord- og Sør-Dakota, Mississippi og Louisiana har allerede vedtatt «midlertidige» lover som umiddelbart vil gjeninnføre abortforbudet hvis dommen fra 1973 blir omgjort. Tolv andre delstater – deriblant Wisconsin, Alabama, Øst-Virginia og Oklahoma – har aldri opphevet de tidligere forbudene. Hvis rettspraksisen blir endret, vil disse automatisk tre i kraft igjen.

Per i dag finnes det lite forskning om hvilke konsekvenser disse nye lovene har for pasientene. Aborttallene har ligget stabilt i ti år, på rundt 19 per 1000 kvinner i fruktbar alder. Andelen er lavere i de mest restriktive delstatene, men tendensen har ikke endret seg de siste årene.

Da Texas innførte en lov i 2004 som påla klinikker som utførte abort i andre trimester å ha samme utstyr som sykehus, «gikk antall aborter utført etter 16 uker ned med 88 prosent» i løpet av et år, påpeker Theodore Joyce i en artikkel i The Journal of Policy Analysis and Management fra 2011. Samtidig dro fire ganger så mange til en annen delstat for å ta abort. Kravet om obligatorisk ultralyd, derimot, synes ikke å ha noen innvirkning på pasientenes beslutning. «Det er først og fremst en måte å stigmatisere kvinnene, legene og handlingen på. Men ifølge undersøkelsene får det dem ikke til å ombestemme seg.»

Andre undersøkelser blir nå gjennomført av University of California i San Fransisco. «Vår oppfatning er at disse tiltakene først og fremst rammer de fattigste kvinnene. Siden de ikke har klinikker i nærheten, må de reise stadig lenger og betale for reisen. Det kan få dem til å revurdere beslutningen,» sier professor Sarah Roberts. Forskningsinstituttet hennes, Advancing New Standards in Reproductive Health (ANSIRH), jobber med en større studie hvor de over en femårsperiode sammenligner livssituasjonen til kvinner med lav inntekt som har tatt abort og andre som har ønsket å gjøre det uten å lykkes.7 Resultatene viser at de siste ofte lever under fattigdomsgrensen og er avhengig av offentlig hjelp. For amerikanere, som ofte misliker sosialhjelp, kaster disse resultatene et nytt lys over kostnadene antiabortpolitikken har for samfunnet.

Oversatt av M.B.