Apachene i Istanbul

Demonstrasjonene i Istanbul i fjor viste en annen side av det tyrkiske samfunnet. En side vi også gjenfinner hos en ny generasjon forfattere.

februar 2014

For første gang på 43 år ble Galata-broen i Istanbul hevet tidlig på morgenen 1. mai i fjor. De to asfaltkledde brohalvdelene reiste seg som en svart mur mellom Det gylne horn og Taksim-plassen. I flere kilometers omkrets var alle tilkjørsler sperret av. Også fergene mellom den europeiske og den asiatiske bydelen var innstilt fram til klokka 16. Demonstrantene klarte likevel å nå fram til plassen, hvor de ble møtt med tåregass og panservogner. Noen uker senere stoppet opprørspolitiet også demonstrasjonene mot regjeringens planer for Gezi-parken og Taksim-promenaden. Men demonstrantene fikk snart følge av et stort antall innbyggere fra alle samfunnslag. Taksim-plassen har så lenge den har eksistert vært et viktig samlingspunkt for politiske markeringer, og har alltid gjenspeilet landets motsetninger og ambisjoner.

Motsetningene er også nedfelt i den halvmodernistiske stilen og typografien til plassen, som den franske byplanleggeren Henri Prost tegnet i 1939 og Mustafa Kemal Atatürk, det moderne Tyrkias grunnlegger, godkjente. Plassen er symbolsk knyttet til den tyrkiske republikk, som oppsto i 1923 da det osmanske riket gikk i oppløsning i kjølvannet av første verdenskrig og Sèvres-traktaten i 1920. Det er nettopp dette båndet statsminister Recep Tayyip Erdogan vil bryte ved å fjerne parken, gjenreise en «tro kopi» av en osmansk militærkaserne, bygge en moské og rive kultursenteret Atatürk. Taksim-plassen er et viktig knutepunkt for biltrafikk, og nylig også for t-banen og kabelbanen. Plassen ligger vendt ut mot bydelen Beyoglu og de mest frisinnede strøkene i Istanbul. Her finnes det utallige restauranter, teatre, kinoer, barer og nattklubber. Ungdommer strømmer hver kveld gjennom gatene. Og blant dem finner vi «apachene», forstadstenåringer i originale klær og spesielle frisyrer, som myndighetene mer eller mindre tolererer. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal