Hvitt gull ved Svartehavet

Putins vintershow ødelegger Russlands kyst. Kaos, korrupsjon og absurd pengebruk har skapt et olympisk skikompleks rundt Russlands eneste badeby ved Svartehavet.

Det er palmetrær overalt. Først flere falske, fluorescerende grønne neonlys formet som palmetrær, langs veien fra flyplassen til sentrum av Sotsji. Men i byen er de ekte. Som en plantegardin skiller de badebyen ved Svartehavet fra de kaukasiske fjellsidene. «Velkommen til Paradis!» sier beboeren Igor Sizov. «Klimaet vårt er et av verdens mest behagelige, omtrent som i den franske rivieraen!» Sotsji har 300 soldager i året, en snitttemperatur på 14,5 grader, og en varmerekord på 39,4 grader (juli 2000). Når jeg er der i november viser gradestokken fremdeles 20 grader. Turgåerne går langs havna med en is eller soler seg på de grå steinstrendene.

I skuddlengde fra grensene til Abkhasia, bryter Sotsji med forestillingene om Russland, med subarktisk barskog og uralske industrikomplekser. I Sovjettiden var dette en eksklusiv badeby for middelklassen, kommunistledelsen og Stalin selv, og et utstillingsvindu for sosialismen. «Under den kalde krigen fikk folk fra Vesten bare reise til tre steder i Sovjetunionen: Moskva, St. Petersburg og Sotsji,» forteller Sizov. Kommunistblokken kollapset for 23 år siden, men symbolene består. Og fra 7. til 23. februar vil Russlands «sommerhovedstad» igjen bli et utstillingsvindu, og vise at subtropisk klima ikke er et hinder for å arrangere de 22. olympiske vinterlekene.


Frenetisk bygging
«To tredeler av Russland har permafrost. Hvorfor arrangere vinterleker i tropene?» spør Ivan Nechepurenko, journalist i Moscow Times. Tro det eller ei, byen er faktisk det beste valget, langt foran de øde områdene i Uralfjellene og Altaj. Sotsji har gode transportforbindelser i Krasnodarregionen og snøforholdene er gode i skiløypene i Krasnaja Poljana, bare 50 kilometer unna i fjellene i Nord-Kaukasus. For Putin er det også et personlig valg: Han er nært knyttet til byen og investerte betydelig politisk kapital for å fronte byens kandidatur for Den internasjonale olympiske komité fra 2005 til 2007. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Ski og politikk

Neste sak

Nord-Koreas dragedrømmer

Mer Russland

Mobilisering mot boligsvindel i Russland

Salg av boliger som aldri blir bygd har ruinert mange russere. Tretti år etter Sovjetunionens oppløsning ser russerne fortsatt bolig som en rettighet. Mens myndighetene forsøker å skape et velfungerende boligmarked, er russerne fortsatt skeptiske til å se bolig som en vare.

Vil Navalnyj bli profet i eget land?

Etter først å ha blitt utsatt for forgiftning, er Aleksej Navalnyj nå dømt til fengsel. Mens vestlige regjeringer krever at han må løslates og truer med nye sanksjoner, er det lite som tyder på at Kreml vil gi etter for internasjonalt press.

Russlands afrikanske comeback

Russland er tilbake i Afrika. Tidligere støttet Kreml kontinentets uavhengighetsbevegelser og kampen mot apartheid. I dag nøyer de russiske lederne seg med å fylle ordrebøkene og å sende leiesoldater.

Moskvas globale drømmer

De siste ti årene har Moskvas borgermester jobbet iherdig for å gjøre den russiske hovedstaden til en «global by» og tiltrekke seg utenlandske investorer og den kreative klasse.

Rask reaksjon, utdatert helsevesen

Russland innførte tidlig flere tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Men det russiske helsesystemets fortrinn, med stor sykehuskapasitet og lang erfaring med infeksjonssykdommer, dekker over dype ulikheter som vil ramme befolkningen når epidemien nå skyter fart.

0 kr 0