Ultranasjonalistene i Ukraina

Mens Putin rasler med sablene, har høyreradikale og høyreekstremister inntatt maktposisjoner i Kiev. Høyreradikale Svoboda har fått sentrale posisjoner i overgangsregjeringen, mens det mer ekstreme Pravij Sektor patruljerer gatene.

Barrikadene midt i Kiev er voktet av små grupper av frivillige som holder varmen rundt små bål. Barrikadene er dekorert med både ukrainske flagg og EU-flagget, samt portretter av poeten Taras Sjevtsjenko (1814–1861), ansett som en åndelig far for ukrainernes identitet, og Stepan Bandera (1909–1959), ansett som enten en stor patriot eller en nazikollaboratør. Og med bilder av de fem aktivistene som ble helter etter at de døde i sammenstøtene i Grusjeskovo-gata i sentrum av Kiev.

Jeg er her i begynnelsen av februar, to uker før Maidan, uavhengighetsplassen, episenteret for protestbevegelsen, blir åsted for en grusom spiral av politivold og voldelige motangrep fra deler av demonstrantene. Plassen er okkupert av sympatisører fra hele landet, fra nasjonalistbastionene Lviv, Ternopil og Ivano-Frankivsk, men også de store industribyene Lugansk og Donetsk i øst hvor hjertet fortsatt banker for Russland. Kvinner i alle aldre bærer fat med mørkt brød og smør til mennene som holder vakt. Over hele plassen er det en gjennomtrengende lukt av te, kålsuppe og brent ved. I ukedagene holder noen tusen aktivister det hele i gang. På søndagene kommer titusenvis for å høre opposisjonslederne tale, og for å be og synge nasjonalsangen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

«Død over nasjonalismen!»

Neste sak

Høyreside i endring

Andre saker om Ukraina

0 kr 0