Kunsten å forandre verden

Misforståelsene av nyere kontinental filosofi stikker dypt, og fordommene mot vår tids franske tenkere er legio. Nyeste nummer av Agora om fransk samtidsfilosofi viser denne filosofiens indre spenninger og politiske relevans.

I den siste av sine elleve teser om filosofen og religionskritikeren Ludwig Feuerbach skrev Karl Marx: «Filosofene har bare fortolket verden forskjellig; men det handler om å forandre den.» Rebellen Marx tøffer seg, med andre ord, og det på en måte som slett ikke har gått av moten. Stadig er det god tone å avvise filosofi som en verdensfjern aktivitet best egnet for tåkefyrster uten kjennskap til det praktiske liv. Men dette synet på filosofi står seg dårlig målt mot det vi vet om historien. Filosofien har aldri vært uavhengig av politisk praksis.

Jean-Jacques Rousseau var en viktig inspirator for den franske revolusjonen i 1789, og kanskje enda viktigere for februarrevolusjonen i 1848, som ble så viktig for Marcus Thrane. Senere hadde Hegel voldsom innflytelse på sin samtids intellektuelle, som delte seg i en venstre- og en høyrehegeliansk skole. Marx var selv lenge en utpreget venstrehegelianer, og mistet aldri respekten for Hegel. Selv var han likevel mer av en aktivist. Han ville forandre verden. Men var det ikke slik at filosofer som Rousseau og Hegel allerede hadde forandret verden, nettopp i og med at de hadde fortolket den? (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Noget at leve for

Neste sak

En fortrøstningsfull strime av lys

Mer Filosofi

Uansvarlig optimisme

Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en

Lyset efter Gud

Vi har afskaffet Gud og dernæst sjælen, tilbage er kun verden. Med After God har Peter

0 kr 0