Høyreekstremisme Høyreekstremisme

Standhaftig myte om muslimsk invasjon

Er Europa truet av en arabisk-muslimsk invasjon? Bat Ye’ors teori om et muslimsk komplott mot Europa motsies av all statistikk. Likevel frontes den eksplisitt og implisitt av stadig flere europeiske politikere og intellektuelle.

Posted on

I noen dager høsten 1956 okkuperte Storbritannia og Frankrike, begge alliert med Israel, Suez-kanalen som Egypts president Gamal Abdel Nasser nettopp hadde nasjonalisert. Men etter press fra Sovjet og USA ble de tvunget til å trekke seg ut. Nasser besvarte angrepet med å utvise flere tusen jøder fra Egypt. Blant dem var en ung kvinne som fikk sitt verdenssyn overdeterminert av den traumatiske utvisningen: Gisèle Orebi, som senere skulle bli kjent under pseudonymet Bat Ye’or («Nilens datter» på hebraisk) som hun bruker til å utlegge en radikal versjon av teorien om en muslimsk konspirasjon mot Vesten.

Etter å ha «fortært» Europa fra innsiden, hevder hun, vil den «arabisk-muslimske sivilisasjonen» erobre kontinentet. Dette apokalyptiske framtidsscenariet er budskapet i bestselgeren Eurabia som hun ga ut i USA i 2005 etter å ruget på ideen i flere tiår. Boka er senere oversatt til hebraisk, italiensk, nederlandsk og fransk. Undertittelen, The Euro-Arab Axis, spiller på «aksemaktene», Nazi-Tysklands allierte under andre verdenskrig. Ifølge Bat Ye’or, som er en viktig referanse for høyreterroristen Anders Behring Breivik i hans «kompendium», er en erobrende arabisk-muslimsk verden i ferd med å overvelde et kynisk og dekadent Europa. I bytte mot oljedollar har Europa, ifølge henne, gitt sin urokkelige støtte til Palestina, åpnet grensene langs Middelhavet og i siste instans akseptert en islamisering av Europa.

«Få medier roper varsku om snikevangeliseringen av verden.»

Dette i beste fall sterkt overdrevne1 Se Raphäel Liogier, Le Mythe de l’islamisation. Essai sur une obsession collective (Myten om islamiseringen. Essay om en kollektiv besettelse), Seuil, Paris, 2012. scenariet har fått en uventet suksess og blitt et viktig argument for Europas ytre høyre. I Frankrike snakker Marine Le Pen i Front national (FN) støtt og stadig om en «islamistisk imperialisme» hun mener viser seg i Saudi-Arabias og Qatars store investeringer i utlandet. Hun hevder også at det pågår en «islamisering av Europa», fordi noen innbyggere går med sjal.2 Formuleringen sto i Front nationals partiprogram til presidentvalget i 2012. Le Pens utenrikspolitiske rådgiver, Aymeric Chauprade, sa noen måneder etter den arabiske våren: «Ved å favorisere oppløsningen av autoritære regimer som utgjorde Europas siste skanse mot den afrikanske misæren, har vi sluppet løs energier som vil arbeide for tre mål: mer innvandring til Europa, mer smugling og flere islamister.»3 Valeurs actuelles, Paris, 25. september 2011.

Beseiret av islam
Til å begynne med var det bare noen få ekstremistgrupper som frontet konspirasjonsteorien i Eurabia, men etter hvert har den blitt spredt og trivialisert. Politiske partier som støtter den har fått betydelig oppslutning i valg. I Sveits har Schweizerische Volkspartei forsvart den. I Norge har sentrale skikkelser i Fremskrittspartiet direkte eller indirekte trukket fram konspirasjonsteorien, i likhet med Frihetspartiet i Østerrike og UK Independence Party. Offentlige debattanter har forsvart den, enkelte eksplisitt, som den italienske journalisten Oriana Fallaci (som døde i 2006) som er sitert i første setning i første kapittel i Eurabia. Også den tyske økonomen Thilo Sarrazin og den franske romanforfatteren Renaud Camus har frontet teorien.4 Camus’ La Rage et l’Orgeuil (Raseriet og Stoltheten) fra 2001 har solgt over en million eksemplarer. Sarrazins Deutschland schafft sich ab (Tyskland avskaffer seg selv) er fra 2010 tiårets mest solgte politiske bok Tyskland. Alle har hatt stor suksess i bokhandlene.

Bat Ye’ors konspirasjonsteori selger også aviser: Utallige forsider har blitt viet til den muslimske «trusselen». Franske L’Express har både slått opp «Vesten mot islam (6. oktober 2010) og avslørt «de forstyrrende sannhetene» om islam (11. juni 2008), mens Le Point har viftet med «islamistspøkelset» (3. februar 2011), lovet å avsløre «det man ikke sier» om burkaen (21. januar 2011) og langet ut mot et «skamløst islam» (1. november 2012).

Selv seriøse forskere sprer denne konspirasjonsteorien, for eksempel den tyske historikeren Egon Flaig.5 «Der Islam will die Welteroberung» (Islam vil erobre verden»), Frankfurter Allgemeine Zeitung, 15. september 2006. Og den franske demografen Michèle Tribalat har skrevet et begeistret forord til den franske utgaven av Christopher Caldwells bestselger som advarer om Europas kommende kollaps, beseiret av islam.6 Christopher Caldwell, Reflections on the Revolution In Europe: Immigration, Islam, and the West, Allen Lane, London, 2009.

Mot statistikken
Finnes det en reell «arabisk-muslimsk trussel» som berettiger den mediale og politiske oppstanden rundt Eurabia? Bat Ye’or hevder at muslimer «kjøper seg» Europa med oljedollar fra Golfen – et program på Canal Plus (20. mai 2013) hadde tittelen «Qatar: Hvordan erobre verden gjennom fire læresetninger». Men fakta er at i 2011 gikk 22 prosent av Midtøstens eksport til Europa og Nord-Amerika, men bare fem prosent av Vestens eksport gikk til Midtøsten.7 Kilde: WTO, oktober 2012. Med andre ord er det Vesten som forsyner Midtøsten med sin valuta, ikke omvendt.

De «internasjonale relasjonene» i Eurobias scenario er ikke lenger realistisk. De europeiske landene er langt fra overbærende overfor Palestina, de framstår snarere som solide allierte av Israel. Bat Ye’or har rett i at de stemte for Palestinas uavhengighet i 1988, men det gjorde også alle de andre landene i FNs generalforsamling med unntak av USA og Israel. Siden har EU knappest skilt seg ut med et brennende engasjement for palestinernes sak, snarere tvert imot. Da lederen for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas, ba FNs sikkerhetsråd om å anerkjenne Palestina i september 2011, var både Storbritannia og Frankrike raskt ute med å si at de ville avstå fra å stemme.

Hvis ikke Europa er i ferd med å kjøpes opp av golfmonarkiene, er kontinentet så truet av å oversvømmes av muslimer? Ifølge de høyeste estimatene som sirkulerer på nettet bor det, i all hemmelighet, over femti millioner muslimer i EU. Og antallet skal visstnok doble seg de kommende tjue–tretti årene. Disse absurde tallene formidles av i utgangspunktet troverdige folk, blant andre den kanadiske journalisten Mark Steyn, mannen bak uttrykket «europeisk folkemord» og en av hovedpropagandistene for Eurabia-teorien i Nord-Amerika. Ifølge Steyn vil muslimer utgjøre 40 prosent av den europeiske befolkningen i 2020. Med tanke på at mellom 2,4 og 3,2 prosent av EUs befolkning i dag er muslimer (12–16 millioner personer), må prosentandelen femtendoble seg på ti år for å komme i nærheten av Steyns spådommer. En mulig utvikling, hevder Eurobia-tilhengerne, for muslimer masseinnvandrer til Europa, reproduserer seg i et eksepsjonelt tempo og får folk til å konvertere i hopetall. Alle disse påstandene motsies av statistikken.

Falskt kulturelt forsvar
De europeiske landene har hatt en stabil innvandringsvekst siden 1980-tallet: 1,1 prosent i Frankrike, 3 prosent i Storbritannia, 0,7 prosent i Tyskland (tall fra 2009). Bare tre land med muslimsk flertall – Marokko, Tyrkia og Albania – er blant de ti største innvandrergruppene i EU.8 «Populations et tendances démographiques des pays européens (1980-2010)» (Befolkningsgrupper og demografiske tendenser i europeiske land), Population, vol. 66, nr. 1, Institut national des études démographiques, Paris, 2011. Dessuten reproduserer ikke muslimene seg raskere enn andre. I de fleste muslimske land er fødselsraten svært nær de vestlige landenes, og tidvis også lavere, som i Iran. Fertilitetsraten blant muslimske kvinner bosatt i Europa har sunket betraktelig siden 1970-tallet og nådde samme nivå som resten av befolkningen på begynnelsen av 2000-tallet.9 Tomas Frejka og Charles F. Westoff, «Religiousness and fertility among European Muslims», Population and Development Review, vol. 33, nr. 4, Hoboken (New Jersey), 2007.

Hva med konvertering? 4. januar 2011 advarte den britiske avisen The Independent om faren for «islamisering av Storbritannia», fordi antallet konvertitter hadde doblet seg på ti år, fra 50 000 i 2001 til 100 000 i 2011 (av en befolkning på 60 millioner innbyggere). En av 600 innbyggere har konvertert til islam. I dette tempoet på 5000 konverteringer i året (litt høyere enn i Frankrike og Tyskland), vil det ta 6000 år før muslimene kommer i flertall i Storbritannia. En svært langsom «invasjon», spesielt hvis vi sammenligner den med den store konverteringen til evangelisk kristendom og pinsemenigheter i Kina og Afrika: 10 000 om dagen!10 Patrice de Plunkett, Les Evangéliques à la conquête du monde (Evangelistenes forsøk på å erobre verden), Perrin, Paris, 2009. Denne konverteringen er den raskeste i historien – fra null til 500 millioner på mindre enn et århundre! – men få medier roper varsku om «snikevangeliseringen av verden».

Eurabia-konspirasjonen er åpenbart et fantasifoster, men likevel får den stadig mer oppslutning. Sannsynligvis fordi teorien om en muslimsk konspirasjon understøtter en ny tanke om kulturelt forsvar: forsvaret av «verdiene» og «livsstilen» til de «innfødte» europeerne som er truet av etniske og kulturelle minoriteter, hvor muslimene er det ideelle skremmebildet. Eurabia-myten gir høyreekstreme europeiske partier mulighet til å påstå at de overskrider politikkens høyre-venstre-akse. Med konspirasjonsteorien kan de framstille seg som forsvarere av framskritt, frihet, demokrati, nasjonal uavhengighet, toleranse og sekularitet. Og ved å forfalske disse verdiene kan de nå utover sine vanlige velgergrupper.

Oversatt av R.N.

Fotnoter   [ + ]

Siste fra Høyreekstremisme

Høyreside i endring

De siste tretti årene har Europas ytre høyre gjennomgått radikale forandringer. Nazisymbolene,

0 kr 0
Gå til Toppen