Former verden i sitt bilde

TTIP er ikke bare en handelsavtale. For USA og EU gjelder det også å skape allianser som kan demme opp for asiatisk innflytelse.

En amerikansk frihandelsørn krysser Atlanteren for å jakte en dårlig voktet europeisk lammeflokk. Dette bildet har preget den offentlige debatten i kjølvannet av EU-valget. Bildet er slående, men politisk risikabelt. For det sier ingenting om at også i USA risikerer lokalsamfunn å bli ofre for nye liberale regler som vil hindre dem i å beskytte arbeidsplasser, miljø og helse. Og det forteller heller ikke at også europeiske selskaper – som franske Veolia og tyske Siemens – er like villige som de amerikanske til å rettsforfølge stater som de mener truer profitten deres (se side 18–19). Og ikke minst sier bildet ingenting om europeiske institusjoner og regjeringers rolle i etableringen av et frihandelsområde på deres eget territorium.

Motstanden mot TTIP bør altså ikke bare rette seg mot ett land, selv om dette landet er USA. Det som står på spill i denne kampen er både langt større og mye mer ambisiøst; det angår de nye privilegiene investorer i alle land krever, kanskje som en påskjønnelse for den økonomiske krisen de selv har utløst. En godt organisert global kamp med dette utgangspunktet kan konsolidere en internasjonal demokratisk solidaritet som i dag er stusselig sammenliknet med den kapitalkreftene utviser seg imellom.


Clintons selvmotsigelser
I denne saken er det best å være skeptisk til de tospannene man tror er forbundet til evig tid. Forbeholdet gjelder for proteksjonisme og venstrepolitikk like mye som for demokrati og grenseåpning. Historien viser at handelspolitikk ikke har noe bestemt politisk innhold. Napoleon 3 forente en autoritær stat med frihandel. Nesten samtidig hevdet Republikanerne i USA at de var bekymret for amerikanske arbeidere for å forsvare landets storkonsern, de såkalte robber barons i stålindustrien som bønnfalt om tollbeskyttelse. I partiprogrammet fra 1884 står det: «Det republikanske partiet oppsto som følge av hat til slavearbeid og et ønske om at alle mennesker skal være virkelig frie og likeverdige, derfor er partiet ufravikelig imot å sette våre arbeidskarer i konkurranse med alle former for servilt arbeid, om det er i USA eller i utlandet.» På denne tiden fryktet de allerede kineserne. Men den gang dreide det seg om de mange tusen rallerne fra Asia som de kaliforniske jernbaneselskapene hadde rekruttert til slavearbeid for luselønninger. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

En avtale for alle

Neste sak

Best uten ball

Mer Frihandel

Frihandelsbombe i Asia

Mens handelskonflikten mellom USA og Kina pågår for fullt har Kina inngått verdens største handelsavtale med 14 andre asiatiske land.

Dritthandel

Like sikkert som kompassnålen peker mot nord angir søppelets ferd maktforholdene i verden: De fattige tar imot avfallet til de rike. Internasjonal handel er intet unntak. USA kjøper mobiltelefoner og billig arbeidskraft fra Kina og sender tilbake pakker med krøllet emballasje, komprimerte plastflasker, papp og skrapjern. Disse biproduktene av forbruksvarene blir sendt for å resirkuleres og utgjør et av de underkjente globale utstillingsvinduene for made in USA: Seks av de ti største amerikanske eksportselskapene holder til i denne bransjen. I fjor hadde den en omsetning på 5,6 milliarder dollar bare i handelen med Kina. Over én million konteinere fulle av gammelt papir – det amerikanske produktet det transporteres mest av i denne fraktmåten – ble sendt over havet. Kina er på den andre siden verdens største importør og kjøpte i fjor avfall for 18 milliarder dollar, av det var 7,3 tonn brukt plast. Plasten blir sortert av underbetalte arbeidere, bearbeidet og sendt på ny til supermarkedene i form av splitter nye varer.

Tysk frihandelsopprør

Kommentatorer og EU-ledere skjelte i oktober ut regionalforsamlingen i belgiske Vallonia for blokkeringen av CETA-avtalen mellom EU og Canada. Men EUs frihandelsavtaler møter enda større motstand i den europeiske befolkningen, spesielt i Tyskland.

Advarer mot eviggrønn patentbeskyttelse

Økonomisk vekst og rettferdig konkurranse er argumentene som har fått elleve stillehavsland til å signere verdens største frihandelsavtale med USA. Ikke bare varer og tjenester, men også verdens strengeste copyright- og patentbeskyttelser skal eksporteres.

I voldgiftens vold

Etter stor mobilisering mot den foreslåtte investor-stat-tvisteløsningen i frihandelsavtalen TTIP mellom EU og USA, har EU-kommisjonen lansert en ny ordning. Men den endrer ikke utsiktene til maktoverføring fra offentlige domstoler til private instanser.

0 kr 0