Vitenskap

Placeboeffekten

Til tross for at internasjonale retningslinjer for medisinske forsøk anbefaler at nye legemidler prøves mot den beste tilgjengelige medisinen, åpnes det i mange tilfeller for forsøk med placebo. Til slutt trenger ikke nye legemidler å bevise annet enn at de er bedre enn ingenting.

Posted on

Ville du deltatt i et medisinsk forsøk om du ble spurt? Hvis du deltar i en studie som tester ut nye behandlinger, bidrar du til å hjelpe pasienter med de samme plagene som du selv har. Men forsøkene er som regel basert på en slags loddtrekning: De frivillige får enten et aktivt virkestoff eller en placebo, for å måle om behandlingen er mer effektiv enn ingen behandling. Men denne doble blindtesten – verken pasientene eller klinikerne vet hvem som har fått hva – betyr at noen av de syke ikke får et produkt som kunne ha helbredet dem. Og det skjer av hensyn til kunnskap som skal komme alle pasienter til gode.

Allmenn interesse mot partikulær interesse, denne motsetningen har gjort seg gjeldende i politikken fra Thomas av Aquinas, som på 1200-tallet mente at «i tillegg til det som er til nytte for den enkelte, trengs det noe som sikrer alles vel»,[ref] Thomas av Aquinas, Petite somme politique. Anthologie de textes politiques, Pierre Tequi, Paris, 2000.[/ref] til Margaret Thatcher. Ifølge den tidligere britiske statsministeren «finnes det ikke noe slikt som et samfunn, det finnes bare individuelle menn og kvinner».[ref] Samtale med Douglas Keay i Woman’s Own, London, 23. september 1987.[/ref] Motsetningen dukker også opp i medisinsk praksis og tenkning. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver