Et spørsmål om balanse

I konflikten i Midtøsten, hvor skylden ikke er likt fordelt, innebærer «balansert» å glemme hvilken part som er okkupasjonsmakten.

Den israelske hærens straffetokt i Gaza har vekket til live en av den moderne journalistikkens mest spontane ambisjoner: retten til latskap. I mer profesjonelle termer kalles det «balanse». Slik den høyreekstreme amerikanske tv-kanalen Fox News kaller seg, ikke uten et snev av ironi, fair and balanced, rettferdig og balansert.

I konflikten i Midtøsten, hvor skylden ikke er likt fordelt, innebærer «balansert» å glemme hvilken part som er okkupasjonsmakten. Men for de fleste vestlige journalister er dette også en måte å beskytte seg mot fanatismen til de som ikke liker å høre brysomme fakta, ved å «balansere» disse mot ordene til andre kommentatorer som bortforklarer dem. Bortsett fra at vi ikke ser den samme bekymringen for balanse i andre internasjonale kriser, for eksempel i Ukraina, og det av minst to grunner. For det første burde bildene fra et utvidet blodbad i Gaza og bildene fra en rakett-alarm på en strand i Tel Aviv få balanseskålen til å helle i en viss retning. Dessuten, fordi noen av aktørene, israelerne i dette tilfellet, har profesjonelle pr-folk, mens de andre ikke har annet å gi vestlige medier enn lidelsene til sin sivilbefolkning. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Var det nødvendig å drepe Gaddafi?

Neste sak

Arnested for den palestinske motstanden

Mer Leder

Fransk fiskekrok

I 2017 ble Emmanuel Macron framstilt som det liberale sentrums redning. Fire år senere er det ikke mye liberalitet igjen i presidentgjerningen hans.

«Ti stille!»

Når man har først har funnet et forhatt mål som ingen ønsker å bli forbundet med, er det lett å utvide rommet for bannlysning og forbud.

Vaklende topp

Når pengene ikke lenger sildrer riktig vei, må kasinoet tydeligvis stenges.

Hvem blir den neste fienden?

Siden Washington ønsker å innta lederrollen i kampen for «demokratiet», bør satellittstatene være klar over at USA ikke er enig med seg selv om hvem som er hovedfienden.

0 kr 0