Frihet, demokrati og TISA

Den 19. juni, toårsdagen for Julian Assanges asyl på Ecuadors ambassade i London, offentliggjorde WikiLeaks det hemmelige forhandlingsutkastet til seksjonen om finanstjenester i frihandelsavtalen Trade in Services Agreement (TISA). Utkastet er resultatet av forrige forhandlingsrunde som fant sted i Genève fra 28. april til 2. mai. Avtaleutkastet omfatter femti land og det meste av den globale handelen med tjenester. Det foreslår regler mot reguleringer, noe som vil hjelpe de multinasjonale finanskonsernene å ekspandere inn i andre land. Avtalen vil forby mer regulering av finanstjenester, på tross av at det er en nærmest unison enighet om at finanskollapsen i 2007–2008 var et resultat av manglende regulering. Dessuten er USA svært interessert i å øke datastrømmene over grensene, inkludert finans- og persondata.

Avtaleutkastet er hemmeligstemplet for å holde TISA hemmelig ikke bare under forhandlingene, men i fem år etter at avtalen eventuelt trer i kraft. TISA-forhandlingene har ikke vært regelrett sensurert, men de har knapt vært nevnt i mediene – en marginalisering og et hemmelighold som står i skarp kontrast til de potensielt verdenshistoriske konsekvensene av avtalen: Hvis den blir en realitet, vil den få globale konsekvenser og bli en slags juridisk ryggrad for en omstrukturering av verdensmarkedet. TISA vil binde framtidige regjeringer, uavhengig av hvem som vinner valgene og hva domstolene sier. Den vil pålegge restriktive rammer for offentlige tjenester, både mot å utvikle nye og å verne om eksisterende. (…)