Hjernen er ikke alene

Hjerneforskere, offentlige myndigheter og investorer håper at forbryterens personlighet, elevens vansker og økonomiske aktørers beslutninger snart kan avleses på en hjerneskanner. Vi er ille ute om vi begynner å tro at hjernen bare er biologi.

Hjerneforskere, offentlige myndigheter og investorer håper at forbryterens personlighet, elevens vansker og økonomiske aktørers beslutninger snart kan avleses på en hjerneskanner. Vi er ille ute om vi begynner å tro at hjernen bare er biologi.

På slutten av 1980-tallet banet framskritt innen kjernefysikken og informatikken veien for hjerne-avbildningsteknikken funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) og en imponerende utvikling innen kognitiv nevrovitenskap, det vil si studiet av kognisjonens nevrobiologiske mekanismer og dysfunksjoner. Kognisjon betyr her så å si det samme som tenkning. Nå publiseres det hver dag fem til åtte artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter som henviser til fMRI. Enkelte mener at hjerneavbildning – neuroimaging – vil gjøre det mulig å (bokstavelig talt) lese tanker, gjette seg til politiske preferanser, forutse sosial intelligens og avsløre vår personlighet. Nesten tre hundre år etter at renessanseanatomen Andras Vesalius plasserte sinnet i hjernen, foreslo Franz Joseph Gall (1758–1828) å bryte det ned i funksjoner i bestemte områder av hjernen. Denne læren, frenologien, forplantet seg i Europa og USA gjennom hele 1800-tallet. I kriminologiens og kriminalteknikkens tidlige dager, spilte frenologien en avgjørende rolle innen psykoteknikken, læren om praktisk anvendt psykologi. Siden skulle Cesare Lombroso (1835–1909), grunnleggeren av den italienske kriminologiskolen, forsvare sin avhandling om den «fødte kriminelle» (1876), og Alphonse Bertillon (1853–1914) finne opp den rettslige antropometrien.


(…)

Forrige sak

Et uventet partnerskap

Neste sak

Protestsommeren fortsetter i Hongkong

Andre saker om Vitenskap

Paradoksalt placebo

Alternative behandlingsformer uten dokumentert medisinsk virkning utnytter placeboeffekten med stor suksess. Her har helsemyndighetene noe å

Vi er alle mutanter

Det er nå teknisk mulig å endre det menneskelige genomet på en kontrollert og nøyaktig måte.

Genredigering

Hvordan endre et bestemt gen i det enorme DNA-molekylet? Med molekylærverktøy kalt nukleaser som gjenkjenner den

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.