Hjelp, vi får enda en eksotisk svigersønn!

Christian Clavier bidrar med den gemyttlighet en jovial komedie trenger. Det kommer godt med, når avsmaken for de andre figurene demper trivselen.

Et hvitt hus på landet, et velsituert ektepar med fire døtre. Lyse farger, grønn plen og pent vær. Det knaskes kjeks, det gumles ost, det fingres med druer, kyllinglår fortæres og en klunk med vin blir det vel også plass til. Den bedårende franske publikumssuksessen for hele familien. En borgerlig konvensjonell setting, av typen det er meningen at publikum skal ønske ad undas: en løgn som avsløres i plenum, en sprutbrekning, hva som helst som kan fucke opp middelklasseidyllen før snerken legger seg. Ikke meg i mot. Det er litt av den borgerlige farsens eksistensberettigelse. Og det veloppdragne publikum signerer kontrakten og forplikter seg velvillig nok til å ta det som en slags innsikt at ikke alt er helt i orden bak fasaden. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Hoffmans siste eventyr

Neste sak

Refleksion over depression

Andre saker om Film

Familiens sorte får

Familiefesten skriver sig på behændig vis ind i en arketypisk genre. Den styrer udenom genrens værste

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.