Hjelp, vi får enda en eksotisk svigersønn!

Christian Clavier bidrar med den gemyttlighet en jovial komedie trenger. Det kommer godt med, når avsmaken for de andre figurene demper trivselen.

Et hvitt hus på landet, et velsituert ektepar med fire døtre. Lyse farger, grønn plen og pent vær. Det knaskes kjeks, det gumles ost, det fingres med druer, kyllinglår fortæres og en klunk med vin blir det vel også plass til. Den bedårende franske publikumssuksessen for hele familien. En borgerlig konvensjonell setting, av typen det er meningen at publikum skal ønske ad undas: en løgn som avsløres i plenum, en sprutbrekning, hva som helst som kan fucke opp middelklasseidyllen før snerken legger seg. Ikke meg i mot. Det er litt av den borgerlige farsens eksistensberettigelse. Og det veloppdragne publikum signerer kontrakten og forplikter seg velvillig nok til å ta det som en slags innsikt at ikke alt er helt i orden bak fasaden. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Hoffmans siste eventyr

Neste sak

Refleksion over depression

Andre saker om Film

Vi, de forsømte

Mafiaens virksomhet er en altfor velkjent fortelling. Den formelpregede dramatikken står alltid

0 kr 0