Permanent unntakstilstand

Neste år starter testflygningene av det norske forsvarets storsatsing: det autonome våpensystemet Joint Strike Missile. Forsvarets hjertebarn normaliserer en unntakstilstand der lov og rett ikke lenger gjelder.

En skulle tro det var science fiction. Neste år starter testflygningene av det norske forsvarets storsatsing: det autonome våpensystemet Joint Strike Missile. Missilet har vært under utvikling hos Kongsberg Gruppen i tolv år, og gjør Norge til et av få land med slik teknologi under oppseiling. Når missilet er operativt, kan det legge ut på oppdrag for egen maskin og finne, gjenkjenne og drepe forhåndsprogrammerte mål uten menneskelig inngripen.

Det er noe særskilt skremmende med tanken på å bli drept av en robot. Selv om det norske våpensystemet ikke er fullstendig autonomt, siden det er avhengig av å få utpekt sitt mål av mennesker, bidrar det til å fjerne menneskene et hakk lenger vekk fra drapshandlingen. Der en dronepilot i det minste må utføre og bevitne angrepet trygt plassert bak joysticken, trenger ingen å være bøddel når missilet blir forhåndsprogrammert.

Hvem har ansvaret når en kunstig intelligens utfører drapshandlingen? Den amerikanske menneskerettighetsforskeren Mary Ellen O’Connell mener at autonome våpensystemer bryter med selve grunnvilkåret for rettssamfunnet, nemlig at en person kan holdes rettslig ansvarlig for sine handlinger. Hun tror den diffuse ansvarligheten vil gjøre det enklere å drepe, og dermed lettere å bryte folkeretten (se side 4 og 5).

Rettssamfunn eller ikke: Det er ikke akkurat slik at dagens dronebruk får rettslige konsekvenser. USAs dronekrig har pågått i 13 år, og har hele tiden vært et brudd på folkeretten. The Bureau of Investigative Journalism i London anslår at droneangrepene har drept henholdsvis minst 2395, 64 og 16 mennesker i Pakistan, Jemen og Somalia, landene der amerikanerne gjennomfører regelmessige droneangrep på jakt etter mistenkte terrorister.1

Droner blir framstilt som en sikker og presis angrepsmetode med færre sivile omkostninger. Men tall fra menneskerettsgruppa Reprieve, nylig publisert i The Guardian, viser at amerikanernes forsøk på å ramme 41 terrormistenkte menn i Pakistan og Jemen, det Barack Obama har kalt «målrettede drap», medførte at 1147 mennesker ble drept.2 «Droneangrep har blitt solgt til det amerikanske folk på premisset om at de er ’presise’. Men de er bare så presise som etterretningen som forer dem,» sier Jennifer Gibson, som ledet undersøkelsen.

Presis er heller ikke etterretningen. Reprieve meldte også om et tilfelle der det viste seg at en mann med samme navn som en terrormistenkt hadde blitt drept av en drone i hans sted. Andre angrep, såkalte signature strikes, går ikke etter personer basert på befatning med terrornettverk, men peker ut folk på bakgrunn av mistenkelig bevegelsesmønster. Fra amerikanske myndigheter er det umulig å få informasjon om resultatene av droneangrepene. Dronekrigen er dekket av hemmelighold.

«Når været er klart, kan vi se tre eller fire droner. De er i lufta 24 timer i døgnet, sju dager i uka, men ikke når det regner. Når de er i lufta, kan vi høre dem. På grunn av lyden, er vi psykologisk forstyrret – kvinner, menn og barn,» fortalte en mann fra området Nord-Waziristan i Pakistan til forskere fra Stanford og New York University. I rapporten «Living under drones» fra 2012 formidlet forskerne hvordan det er å leve med droner over hodet.3 Hva er verst: å leve i et bomberegn, eller med tilfeldighetens spill konstant susende over hodet?

10. desember mottar Malala Yousafzai Nobels fredspris i Oslo. La oss håpe at hun gjentar budskapet Nobelkomiteen, Jens Stoltenberg og Barack Obama ikke er interesserte i å høre: At dronekrigen til «vår viktigste allierte» dreper flerfoldige uskyldige og ødelegger hverdagen til enda flere. Det norske forsvarets hjertebarn bidrar til å normalisere en unntakstilstand der lov og rett ikke lenger gjelder.

© norske LMD