Velferd på anbud

I tretti år har vestlige politikere appellert til veldedighet og frivillighet for å frasi seg ansvaret for sosiale tjenester.

Offentlige underskudd har blitt heftig debattert siden 1980-tallet og fått myndigheter til å prøve ut ulike løsninger for å lette byrden fra sosialhjelpen uten å skape katastrofale skadevirkninger for befolkningen. Canada har, i likhet med USA, satset på «sivilsamfunnet» og gjensidig hjelp i lokalsamfunnene. På begynnelsen av 1990-tallet var Canadas budsjettunderskudd nesten seks prosent av BNP og gjelden 90 prosent (inkludert provinsenes gjeld). Ratingbyråene nedgraderte Canadas betalingsevne fra trippel A i 1992. Og Wall Street Journal var raskt ute med å si at landet var blitt «æresmedlem av den tredje verden».[ref] «Bankrupt Canada?», The Wall Street Journal, 12. januar 1995.[/ref]

Da Jean Chrétiens liberale regjering kom til makten i 1993, innførte de en drastisk sparepolitikk som endte med 20 prosent færre offentlig ansatte og store kutt i de sosiale tjenestene. Både føderale, provinsielle, kommunale myndigheter ble berørt. Men ett budsjett fortsatte å øke: støtten til sosiale organisasjoner. I Québec ble budsjettet til helse- og sosialdepartementet doblet mellom 1992 og 1996. Mens antall offentlig ansatte krympet, steg tallet på frivillige og ansatte i hjelpeorganisasjoner – dårligere betalt og med svakere stillingsvern. Arbeidsministeren i Québec, Louise Harel, mente at «i Québec som i resten av Canada og de fleste OECD-land, må staten endre måten de tilbyr tjenester og stønader på». Derfor foreslo hun «å satse mer på samarbeidet mellom veldedige organisasjoner og staten».[ref] Sitert i Marcel Sévigny, «Le mouvement communautaire et la récupération étatique», Possibles, Montréal, vol.27, nr. 3, sommeren 2003.[/ref] Var dette inspirasjonen bak den britiske statsministeren David Camerons «Big Society» i 2010? Magasinet Time har kalt det et «imponerende forsøk på å slippe løs gründerånden». Programmet skal oppmuntre til frivillighet og lokalt sosialt engasjement. En slags nasjonal siviltjeneste gir 16–17-åringer muligheten til å jobbe tre måneder i en organisasjon de velger selv – med en gjennomsnittlig betaling på 50 pund. Et Big Society Network, sjenerøst finansiert gjennom nasjonallotteriet, skal bidra til å «skape, utvikle og vise fram nye ideer for å hjelpe folk til å finne sammen i sine lokalsamfunn og gjøre gode gjerninger».[ref] «Smaller government: Bigger Society?», Det britiske parlamentet, sesjon 2010–2012.[/ref] (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Fruktplockare utan rättigheter

Default thumbnail
Neste sak

Permanent unntakstilstand

0 kr 0