Lærdom fra en embargo

Oppheves embargoen John F. Kennedy innførte mot Cuba i 1962, vil det korrigere et brudd på folkeretten som nesten alle landene på planeten fordømmer hvert år.

Valgnederlaget i november synes å ha gitt Barack Obama en ny giv. Han ble med brask og bram valgt inn i Det hvite hus i 2008 og hadde i sine seks første år en komfortabel parlamentarisk majoritet. Men den brukte han bare til en beskjeden helsereform og evinnelige prekener om kompromiss med republikanske parlamentarikere som var fast bestemt på å ødelegge ham. Men etter at partiet hans ble knust i mellomvalget, og karrieren går mot slutten, har Obama tatt flere modige beslutninger. Like etter valget annonserte han en klimaavtale med Kina og amnesti for fem millioner ulovlige innvandrere. Han vil også gjenopprette de diplomatiske relasjonene med Cuba. Krever det amerikanske demokratiet at en president ikke lenger har senatorer han må tilfredsstille eller rike lobbyer å takle, for at han kan ta en fornuftig beslutning?

Oppheves embargoen John F. Kennedy innførte mot Cuba i 1962, vil det korrigere et brudd på folkeretten som nesten alle landene på planeten fordømmer hvert år. De har utvilsomt forstått – bakenfor de dydige påskuddene USA kommer med (menneskerettigheter, tankefrihet) som alle vet hvordan respekteres hos allierte Saudi-Arabia eller på Guantánamo – at det for USA har dreid seg om å vise sitt sinne. For noen steinkast fra Florida har et lite land lenge våget å stå opp mot det amerikanske imperiet, nærmest alene. Denne kampen om verdighet og suverenitet har David definitivt vunnet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Vesten ved veiskillet

Neste sak

Terrorister uten overbevisning

Andre saker om Leder

Tjueårskrigen

Så snart krigslobbyen klirrer med Russland-bjella, hyler republikanerne og demokratene unisont i frykt – med redaksjonell

Sa noen systemisk?

USAs bedriftsledere og konservative politikere vil gjøre alt for at folkebevegelsen skal slå seg til ro

Pengenes andre ansikt

Gjeld har de siste femti årene blitt den dominerende, høyst reelle, men samtidig metafysiske veven som

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.