Pop-up i Pyongyang

Henrik Placht går fra å opprette kunstakademi i Ramallah til å lage et pop-up-akademi i Nord-Koreas hovedstad med kunstnerkollega Morten Traavik.

I 2002 tok Henrik Placht initiativ til å etablere Kunstakademiet i Ramallah (International Art Academy Palestine) og jobbet videre med prosjektet i sju år. Nå forsøker han å opprette en liknende institusjon i Nord-Korea med kunstnerkollega Morten Traavik. I august reiste de sammen til Pyongyang. Traavik hadde allerede vært i Nord-Korea en rekke ganger, noe som blant annet har resultert i arbeider som The Promised Land (2012) og Kardemomyang (2014). Den Demokratiske Folkerepublikken Koreas komité for kulturelle forbindelser med utlandet – «Komiteen» – har godkjent initiativet, og de to kunstnerne skal i år arrangere en workshop for nordkoreanske og internasjonale kunstnere over to uker, det de kaller et pop-up kunstakademi. Senere ønsker Placht å etablere DMZ Academy, oppkalt etter den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea.

– Ideen er å la kunsten utfordre fordommer både i og utenfor Nord-Korea. Om workshopen blir en suksess, kan det bli første steg mot et mer permanent kunstakademi, sier Placht.

Kunst og kultur har lenge spilt en viktig rolle i det nordkoreanske samfunnet. Landet har allerede kunstakademier og institusjoner som det store Mansudae Art Studio, en kunstfab-rikk med 4000 ansatte som lager kunst på bestilling. En rekke kunstnere maler tradisjonelle malerier og propaganda, eller lager skulpturer og grafiske arbeider. Kulturen er svært konserva-tiv. Som følge av sterk kinesisk og delvis japansk påvirkning før 1900, har Nord-Korea lenge vært preget av tradisjonell kunst. Etter opprettelsen av Den demokratiske folkerepublikken Korea i 1948 ble den moderne kunsten preget av Sovjets sosialistiske realisme. Ifølge Placht er den nordkoreanske kunsten lite påvirket av vestlige kultur. De har bygget seg inne og ren-dyrket sin nasjonalromantikk: den vakre naturen, det politiske systemet og de tre lederne.


Overvåket av Mossad

Plachts erfaring fra Kunst-akademiet i Ramallah kan komme godt med i Nord-Korea. Initiativet førte til den første og hittil eneste høyere moderne kunstutdan-ningen i de selvstyrte palestinske områdene på Vestbredden. Han fikk umiddelbart positiv respons da han først fremmet tanken. Akademiet ble hovedsakelig finansiert av det norske utenriksdepartementet. I dag drives det med hjelp fra Kunsthøyskolen i Oslo, og studentene får eksamenspapirer fra Norge. Da Placht dro til Ramallah var den politiske og militære situasjonen svært anspent. Yasir Arafat satt i husarrest og den andre intifadaen hadde brutt ut to år tidligere. Israelske tanks skjøt rett på hotellet der han bodde, og taxien han satt i ble skutt på ved en grenseovergang. Placht ble anklaget for å hjelpe «terrorister».

I fjor vår var han tilbake i Israel, men denne gang var han invitert av det israelske kunstakademiet i Tel Aviv/Jerusalem. Israelske kunstnere ønsket at han skulle komme og snakke om akademiet på Vestbredden. I en debatt på Kulturhistorisk museum i Oslo i mai fortalte kunstneren om hvorfor han samarbeidet med israelerne:

– For meg er det viktig at det kan bygges bro mellom palestinske og israelske kunstnere. Jeg beskrev nødvendigheten av det palestinske kunstakademiet som et nøytralt rom. Om hvordan vi opprettet en gjensidig bro mellom lokale palestinere og internasjonale kunstnere som reiste dit.

Etter besøket ønsket kunstakademiet Bezalel å samarbeide med og hjelpe palestinerne. Placht mener en avtale mellom de to akademiene kan gi de palestinske studentene mange fordeler, men foreløpig har ikke palestinerne ønsket å signere avtalen eller snakke med israelerne på grunn av den internasjonale kampanjen for akademisk boikott.

Israel-Palestina-konflikten er betent. Da Placht valgte å gjennomføre en dialog med det israelske kunstakademiet, måtte han tåle kraftig kritikk fra tidligere medarbeidere og kolleger:

– Jeg blir nå angrepet av de mest framtredende palestinske kunstnerne – også dem jeg en gang hjalp med å få utdannelse og karriere. Disse kan i dag faktisk reise rundt på biennaler og museer verden over. Jeg får hatbrev fordi jeg dro til Tel Aviv og fortalte om Ramallah, fordi jeg forsøker å gi studentene tilgang til Bezalels kunstneriske programmer og forelesninger, sier han.

Det er ikke uproblematisk å bygge institusjoner eller jobbe som kulturell diplomat i anspente områder. Placht hevder til og med at han ble overvåket av Mossad fordi han fremmet palestinernes sak.


Internasjonaliserende kunst

Placht gir seg likevel ikke. Til årets workshop inviteres internasjonale kunstnere til Pyongyang for å jobbe med et utvalg lokale kunstnere og arrangere en utstil-ling. De internasjonale kunstnerne kan ta med arbeider eller utføre noe stedspesifikt. Kunstnerne skal jobbe med et vidt spekter av uttrykk. En betingelse for oppholdet er at kunstnerne holder en introduksjonsforelesning der de presenterer sitt kunstnerskap. Målsettingen er at workshopen skal bli et møtepunkt for forståelse mellom nordkoreanske og vestlige kunstnere.

– Vil de klare å trenge gjennom Nord-Koreas konservative kunstsyn og få aksept for mer moderne uttrykksformer?

– Det er helt fremmed for nordkoreanerne. Men de har sett at det kulturelle samarbeidet med Morten Traavik har vært vellykket. De ser at tiden er inne for å starte en dialog. Dette er viktig for deres kultur.

Placht og Traavik har fått positiv tilbakemelding fra Komiteen på avtalen som ligger til grunn for workshopen. De to kunstnerne har allerede flere interesserte internasjonale kunstne-re på blokka, innen både video, foto, installasjon og performance.

Noen av kunstnerne jobber med institusjonskritikk, og vil legge fram hvorfor de jobber som de gjør.

Nord-Korea møter massiv internasjonal kritikk, især på grunn av de antatt 200 000 nordkoreanerne som sitter i grusomme fangeleirer. I Norge har både Helsingforskomiteen og Civita kritisert de to kunstnernes prosjekt i landet. Men Placht håper at kunsten kan så frø som kan skape sprekker i Nord-Koreas festningsmentalitet.

– Neste skritt kan være å ta med noen nordkoreanske kunstnere til et annet konfliktområde, som Jerusalem eller Gaza. Der kan vi diskutere og se hvordan kunsten kan virke i en konfliktsone. Det er nettopp det kunstakademiet i Ramallah har gjort, sier han.

– Vi får også se om Nord-Koreas egen kunstutdannelse kan gi rom for en liten eksperimentell avdeling med rundt ti studenter hvert år. Kanskje de vil la oss lage utvekslingsprogram-mer med Europa, Asia og eventuelt USA. Vårt bidrag kan være et internasjonaliseringsprogram.

© norske LMD.

Truls Lie er journalist og filmskaper.