Foto: Dirk Franke.

Terrorister uten overbevisning

Hvor skjør er ikke islamistenes tro hvis de føler seg truet av en idiotisk karikatur i et satirisk ukeblad, skriver Slavoj Zizek.

Nå når vi alle er i sjokk etter drapene i Charlie Hebdos redaksjonslokaler, er tiden inne for å samle mot til å tenke. Vi må, selvsagt, utvetydig fordømme drapene som et angrep på selve substansen i vår frihet, og fordømme dem uten skjulte forbehold (à la «… men Charlie Hebdo provoserte og ydmyket muslimene»). Men et slikt patos av universell solidaritet er ikke nok – vi må tenke lenger.

Slik tenkning har ingenting å gjøre med den billige relativiseringen av forbrytelsen («hvem er vi i Vesten til å fordømme slike gjerninger, vi som har begått så mange forferdelige massakre i den tredje verden»). Det har enda mindre å gjøre med mange liberale vestlige venstrefolks patologiske frykt for å gjøre seg skyldig i islamofobi. Disse falske venstrefolkene som fordømmer enhver kritikk av Islam som et uttrykk for vestlig islamofobi; Salman Rushdie ble fordømt for unødvendig provosering av muslimer og dermed (i det minste, delvis) ansvarlig for fatwaen mot ham. Resultatet av et slikt standpunkt er som man kan forvente i slike saker: Jo mer vestlige liberale venstrefolk gransker sin skyld, jo mer anklages de av muslimske fundamentalister for å være hyklere som forsøker å skjule sitt islamhat. Denne konstellasjonen er en perfekt reproduksjon av superegoets paradoks: Jo mer du adlyder den Andres krav til deg, jo skyldigere blir du. Det er som om jo mer du tolererer Islam, jo større vil presset bli. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Lærdom fra en embargo

Neste sak

Deng i beste sendetid

Andre saker om Kommentar

0 kr 0