Moi non plus

Nyromanens frontfigur Alain Robbe-Grillet var en stilsikker skøyer på filmlerretet. I filmene fra hans mest aktive regissørperiode snur han om på alle fortellerkunstens regler.

Jo mer man ser av fransk etterkrigsfilm, jo sterkere blir mistanken om at de såkalte nybølge-regissørene var heldige med tidsånden, mediene og bekjentskapskretsen. Om det ikke var for Jean-Luc Godards og Eric Rohmers livsverk, ville det vært nærliggende å kalle nouvelle vague-gjengen en overvurdert klikk av gjensidige gratulanter, særlig om man sammenlikner med andre regissører og teoretikere fra epoken, som blant andre André Bazin, Robert Bresson, Louis Malle eller Claude Sautet. Dette var vel så begavede folk, men med liten tilknytning til miljøet rundt tidsskriftet Cahiers du cinéma, hvor unge Godard og Truffaut skrev sine artikler før de debuterte med egne filmer. Enda lenger bak i kulissene finner vi Alain Robbe-Grillet, blant cinefile mest kjent for å ha skrevet manus til Alain Resnais’ I fjor i Marienbad (1961). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Undren som modstand

Neste sak

Politisk depression på pigeværelset

Andre saker om Film

De glemte filmpionerene

De mange kvinnelige regissørene og manusforfatterne som deltok i stumfilmens gullalder har i stor grad blitt

Spill for galleriet

Coastal Elites er en samling koronabetingede «henvendelser hjemmefra». Novellefilmene fungerer best gjennom menneskene vi møter, mer

Den sovjetiske løgn

Den sorte jord burde brødføde en hel befolkning. Det er beretningen, som det sovjetiske regime tillader

Opp av asken

Gjenoppstandelsen til den en gang konkursrammede byen Stockton i California er en prosess det sikkert er

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.