Minneindustrien

Masseturisme på grusomhetens steder. Siden slutten av 90-tallet har antallet minnesteder skutt i været. Og alle vil ha Unescos stempel, fordi det trekker turister.

Mange minnesteder er under ti år gamle og vitner om en vilje til å forankre minnet i symbolske steder: Holocaust-monumentet i Berlin, Minneparken i Buenos Aires, stupaen for Røde Khmers ofre, 11. september-museet i New York. Det spesielle med disse nye stedene er at turisme var viktig allerede i planleggingsstadiet. For stadig flere besøkende har ingen direkte forbindelse til tragedien de skal minne om.

Det kommer nesten to hundre tusen turister hvert år til Somme for å se stedene der franskmenn og briter sloss mot tyskere fra juli til desember 1916. 60 prosent kommer fra land i det britiske Samveldet. Mange kommer for å reflektere og prøve å forstå hva beste- eller oldefedrene deres opplevde her. Men man møter også stadig flere voksne og elever uten slektskap til mennene som døde i første verdenskrig. De kommer for å forstå og oppdage, drevet av en interesse for historie.Dette nye publikummet påvirker innholdet til disse stedene og utstillingene. De forsøker å bli mer didaktiske, tilpasse seg et yngre og ofte flerspråklig publikum. Historiesenteret for motstandsbevegelsen og jødedeportasjonen i Lyon ble pusset opp i forbindelse med 20-årsjubileet i 2012 og gjenåpnet med en ny scenografi. Nå følger man et løp basert på bilder tatt av datidens kunstnere. I Fredsmuseet i Caen ble seksjonen viet landgangen og kampene i Normandie også ominnredet i 2012, med vekt på dokumenter, topografiske kart, gjenstander og vitnesbyrd. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Mørke skyer over russisk økonomi

Neste sak

Den store svindelen

Mer Historie

Galskapen i kjøttet

Covid-19 har igjen skapt bevissthet om hvordan patogener kan smitte fra dyr til mennesker. Forrige gang var for 25 år siden, da kugalskap utløste full panikk i Storbritannia og rettet søkelyset mot farene ved industrielt landbruk. Fortsatt er det usikkert om flere vil dø av den langsomme sykdommen.

Natta vi tapte

I hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av år sov de fleste mennesker i to bolker med et våkent intervall imellom.

«Vi er alle grekere»

I mars 1821 reiste grekerne seg mot Det osmanske riket. Den åtte år lange krigen vekket et enormt engasjement hos Europas intellektuelle, som i grekernes opprør så både en revolusjonær gnist og en gjenoppliving av det antikke Hellas.

Sovjetunionens problemfylte planer

Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om at handel var botemiddel mot krig. I 1933 fikk han sågar Nobels fredspris, uten at ideen om at krig var irrasjonelt nådde fram hos Hitler. Fortsatt lever troen på handel som fredsskapende.

0 kr 0