Historie Turisme

Minneindustrien

Masseturisme på grusomhetens steder. Siden slutten av 90-tallet har antallet minnesteder skutt i været. Og alle vil ha Unescos stempel, fordi det trekker turister.

Posted on

Mange minnesteder er under ti år gamle og vitner om en vilje til å forankre minnet i symbolske steder: Holocaust-monumentet i Berlin, Minneparken i Buenos Aires, stupaen for Røde Khmers ofre, 11. september-museet i New York. Det spesielle med disse nye stedene er at turisme var viktig allerede i planleggingsstadiet.[ref] Denne artikkelen er basert på studiedagen «Fra minnesteder til verdensarv. Hva er turismens plass i definisjonen av eksepsjonell universell verdi?» organisert av Maria Grabari-Barbas, 24. juni 2014, sammen med IREST, Unesco, Eirest (Paris 1), og universitetene i Cergy-Pontoise, Laval og Québec à Trois-Rivières.[/ref] For stadig flere besøkende har ingen direkte forbindelse til tragedien de skal minne om.

Det kommer nesten to hundre tusen turister hvert år til Somme for å se stedene der franskmenn og briter sloss mot tyskere fra juli til desember 1916. 60 prosent kommer fra land i det britiske Samveldet. Mange kommer for å reflektere og prøve å forstå hva beste- eller oldefedrene deres opplevde her. Men man møter også stadig flere voksne og elever uten slektskap til mennene som døde i første verdenskrig. De kommer for å forstå og oppdage, drevet av en interesse for historie.[ref] Se heftet som er redigert av fylkesmannen i Somme, Marc Pellan, «La Somme dans la première guerre mondiale».[/ref]Dette nye publikummet påvirker innholdet til disse stedene og utstillingene. De forsøker å bli mer didaktiske, tilpasse seg et yngre og ofte flerspråklig publikum. Historiesenteret for motstandsbevegelsen og jødedeportasjonen i Lyon ble pusset opp i forbindelse med 20-årsjubileet i 2012 og gjenåpnet med en ny scenografi. Nå følger man et løp basert på bilder tatt av datidens kunstnere. I Fredsmuseet i Caen ble seksjonen viet landgangen og kampene i Normandie også ominnredet i 2012, med vekt på dokumenter, topografiske kart, gjenstander og vitnesbyrd. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver

Siste fra Historie

Keynes og fredens pris

Versaillestraktaten nevnes vanligvis for de påståtte konsekvensene, nemlig at fredsoppgjøret kvalte Tyskland

Myntenes makt

Vi lever i en kapitalistisk tidsalder, hvor stadig flere samfunnsområder blir fanget

Hvor ble verden global?

Globalhistorien har tilført historiefaget et etterlengtet ikke-vestlig perspektiv. Men spørsmålet gjenstår om

0 kr 0
Gå til Toppen