Hellas

Ufortjent gjeld

Den greske gjelden er har de siste seks årene økt med femti prosent på tross av en drakonisk innstrammingspolitikk. Historien viser at det finnes langt mer bærekraftige og fornuftige måter å løse gjeldsproblemer på.

Posted on

En gang i tiden hadde stater få problemer med å frigjøre seg fra gjeld. De franske kongene kunne, for eksempel, henrette kreditorene for å friskmelde finansene – en tidlig men ikke uvanlig form for «restrukturering». Folkeretten har fratatt skyldnerne denne muligheten, og forverret situasjonen deres med prinsippet om at forpliktelser må overholdes.

Juristene henviser til prinsippet med det latinske pacta sunt servanda («avtaler skal holdes») som vi i de siste ukene har sett en rekke svært ulike oversettelser av. Vi har en moralsk versjon: «Hellas har en moralsk plikt til å tilbakebetale gjelden sin» (høyrepopulistisk). En sportsnostalgisk versjon: «Hellas må betale, slik er spillereglene» (Benoît Cœuré, styremedlem i Den europeiske sentralbanken). En antidemokratisk versjon: «Valg forandrer ingenting» (Wolfgang Schäube, Tysklands finansminister).[ref] I henholdsvis LCI 4. februar, New York Times 31. januar, BBC 30. desember.[/ref] (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver