Ufortjent gjeld

Den greske gjelden er har de siste seks årene økt med femti prosent på tross av en drakonisk innstrammingspolitikk. Historien viser at det finnes langt mer bærekraftige og fornuftige måter å løse gjeldsproblemer på.

En gang i tiden hadde stater få problemer med å frigjøre seg fra gjeld. De franske kongene kunne, for eksempel, henrette kreditorene for å friskmelde finansene – en tidlig men ikke uvanlig form for «restrukturering». Folkeretten har fratatt skyldnerne denne muligheten, og forverret situasjonen deres med prinsippet om at forpliktelser må overholdes.

Juristene henviser til prinsippet med det latinske pacta sunt servanda («avtaler skal holdes») som vi i de siste ukene har sett en rekke svært ulike oversettelser av. Vi har en moralsk versjon: «Hellas har en moralsk plikt til å tilbakebetale gjelden sin» (høyrepopulistisk). En sportsnostalgisk versjon: «Hellas må betale, slik er spillereglene» (Benoît Cœuré, styremedlem i Den europeiske sentralbanken). En antidemokratisk versjon: «Valg forandrer ingenting» (Wolfgang Schäube, Tysklands finansminister).[ref] I henholdsvis LCI 4. februar, New York Times 31. januar, BBC 30. desember.[/ref] (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Avpolitisering av pressen

Default thumbnail
Neste sak

Ukrainas umulige framtid

Andre saker om Hellas

Kutt i kloakken

I midten av januar gjorde den greske nasjonalforsamlingen nye innstramminger for å

Utsolgt

Snarere enn å redusere offentlig gjeld, subsidier og andre kostnader, har de

0 kr 0