Ufortjent gjeld

Den greske gjelden er har de siste seks årene økt med femti prosent på tross av en drakonisk innstrammingspolitikk. Historien viser at det finnes langt mer bærekraftige og fornuftige måter å løse gjeldsproblemer på.

mars 2015

En gang i tiden hadde stater få problemer med å frigjøre seg fra gjeld. De franske kongene kunne, for eksempel, henrette kreditorene for å friskmelde finansene – en tidlig men ikke uvanlig form for «restrukturering». Folkeretten har fratatt skyldnerne denne muligheten, og forverret situasjonen deres med prinsippet om at forpliktelser må overholdes.

Juristene henviser til prinsippet med det latinske pacta sunt servanda («avtaler skal holdes») som vi i de siste ukene har sett en rekke svært ulike oversettelser av. Vi har en moralsk versjon: «Hellas har en moralsk plikt til å tilbakebetale gjelden sin» (høyrepopulistisk). En sportsnostalgisk versjon: «Hellas må betale, slik er spillereglene» (Benoît Cœuré, styremedlem i Den europeiske sentralbanken). En antidemokratisk versjon: «Valg forandrer ingenting» (Wolfgang Schäube, Tysklands finansminister). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal