I mediene dekkes økonomien ofte på samme måte som værmeldingen. Det meldes om pent og dårlig vær uten at man sier noe om årsakene. Det er særlig tilfellet med valutakurser, hvor en valuta skiller seg ut med evig uvær.
Forhåpningene var store foran folkeavstemningen om ny grunnlov for å erstatte den gamle forfatningen fra Pinochet-diktaturet. Men et stort flertall av chilenerne avviste grunnlovsforslaget 4. september. Hva gikk galt?
Et slør av mystikk omgir Det internasjonale pengefondet (IMF). Utlånsreglene synes å variere stort etter politiske motiver: drakoniske innstramminger for noen, grenseløs sjenerøsitet for andre. Hvordan ser de ansatte på fondets rolle i verden?
Mange latinamerikanere vil i år velge ny president eller nytt parlament. Men etter store demokratiske framskritt på 2000-tallet, opplever mange land i Latin-Amerika en ny urolig tid med autoritære tilbakeslag.
Hvorfor er Juan Guaidó Venezuelas egentlige president? Hvor fort må den brasilianske statslederen kutte i pensjonene? Hvordan kommer peronistene til å forverre den argentinske krisen? Fra Le Monde til Financial Times kverner et knippe «Latin-Amerika-eksperter» ut politiske nyheter fra regionen som bare bekrefter deres egne kjepphester.
Opp gjennom historien har kriger, revolusjoner og dødelige pandemier nullstilt samfunn og utjevnet ulikhet. Vil dagens krise stake ut en ny kurs, eller vil alt bli som før, inntil neste krise kommer?
Flertallet av landene i Latin-Amerika opplever økonomisk stagnasjon og politisk krise, med en diskreditert nyliberalisme på høyresiden og korrupsjonsbefengte partier til venstre.
Et folkeopprør og en svekket venstreside ble utnyttet av Bolivias mest ekstreme høyrefløy til å styrte president Evo Morales. Hvordan kunne en av Latin-Amerikas mest populære presidenter falle så fort?
Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.
Dagens politikk blir stadig mer preget av skandaler og en retorikk der moralisme har erstattet ideologisk debatt.
Mauricio Macris politikk har fått prisene på strøm og basisvarer til å skyte i været. Mens fattigdommen stiger, ulmer et sosialt sinne. Når vil det eksplodere?
Brasils tradisjonelle høyreside trodde veien til makten lå åpen etter at de hadde satt en stopper for favoritten Lula. I stedet har den skutt seg selv i foten med Jair Bolsonaro.
Italienske velgere har nok en gang fått erfare at en av de mektigste aktørene i demokratiet deres ikke bryr seg særlig om hva de vil. Og selv Tyrkias autoritære president har måttet gi etter.
1. juli skal meksikanerne velge 500 folkevalgte, 128 senatorer, 9 guvernører og en ny president. Venstrekandidaten Andrés Manuel Lopéz Obrador leder suverent på meningsmålingene. Vil han, som så mange før ham, stanses av valgfusk?
I april går Raúl Castro av. For første gang i historien vil Cuba sannsynligvis få en leder som er født etter revolusjonen i 1959. Øystaten går en urolig tid i møte, men én ting er sikkert: Hæren vil spille en avgjørende rolle.
Macron er «pengekongen», sier Marine Le Pen, som hevder hun forsvarer franskmenns «arbeidsplasser og kjøpekraft». I den økonomiske politikken har Front national få problemer med å overta venstresidens retorikk, men bare innenfor Frankrikes grenser.
Før folkeavstemningen om EU ligner britisk politikk på landets kjøkken: De underligste kombinasjoner er tillatt, for eksempel Labour-leder Jeremy Corbyn og statsminister David Cameron.
Den greske gjelden er har de siste seks årene økt med femti prosent på tross av en drakonisk innstrammingspolitikk. Historien viser at det finnes langt mer bærekraftige og fornuftige måter å løse gjeldsproblemer på.
Ny politisk kraft i Spania. Podemos har overgått alle forventninger. Suksessen skyldes en strategi om å snakke så folk forstår. I år kan partiet bli valgvinner.
Dette snakker lobbyistene, arbeidsgiverne og de politiske lederne om når de møtes på luksushotell for å diskutere TTIP.
I den kristne middelalderen trodde man djevelen lå i den forminskede kvinten. Mange år senere opphøyde jazzen den til the blue note.
Over hele det politiske spekteret er søramerikanerne enig: Landene bør forene seg for å frigjøre seg fra USAs innflytelse. Arbeidsgivere og fagforeninger, sosiale bevegelser og myndigheter stiller seg alle bak ideen. Men det kan raskt ende med å skape en ny hegemonisk stormakt.
Den venezuelanske presidenten innledet bølgen som forvandlet Latin-Amerika. I motsetning til de markedsliberale venstrelederne i Europa, begynte han som moderat og ble radikal i presidentpalasset.
I Brasil eier mediekonsernet Globo 61 prosent av tv-kanalene og 40 prosent av avisopplaget. I Argentina eier Clarín nesten 60 prosent av mediesektoren. Venstreregjeringene forsøker å skape et mer balansert medielandskap, men fristes til å regulere innholdet eller å skape alternativer som er like ensporede som de dominerende mediene.
Befolkningen på Cuba visste at Fidel Castro hadde gitt presidentvervet til sin bror Raúl. 22. mars oppdaget de at broren også hadde ledet kommunistpartiet i fem år. Kommunistpartiets første kongress på 14 år i slutten av april, ga løfter om reformer. Men det er usikkert hvilket samfunn reformene vil skape. Le Monde diplomatique har besøkt et Cuba i endring.