EU innfører sanksjoner mot Tyrkias stadig mer ekspansjonistiske politikk. I Hellas vekker Tyrkias nye ambisjoner minner fra tidligere konflikter, som fortsatt preger grenseområdene fra Kastellorizo til Vest-Trakia via Lesvos.
En ødeleggende overturisme hadde allerede oversvømt flere av de greske øyene og begynt å skylle inn over Athen før pandemien slo til. Men den greske regjeringen vil fortsette som før
I midten av januar gjorde den greske nasjonalforsamlingen nye innstramminger for å få en hjelpepakke på 6,7 milliarder euro fra finansministrene i eurosonen. Virkningene av kuttpolitikken Hellas har blitt påtvunget i åtte år er nå tydelige i kloakken.
Over to tusen utøvere fra 201 nasjoner konkurrerte i den symbolske OL-byen Athen i august 2004. Tretten år senere er sluttregnskapet blodrødt, men ikke for alle.
Snarere enn å redusere offentlig gjeld, subsidier og andre kostnader, har de massive privatiseringene i Hellas gitt staten færre inntekter og større utgifter.
I fem måneder har Hellas forhandlet med kreditorene. I løpet av forhandlingene har en annen ambisjon avtegnet seg, nemlig å diskreditere et «radikalt» politisk prosjekt. Men det finnes løsninger på problemene i EU, som Hellas bare er et symptom på, nemlig oppløsning av en dårlig konstruert valutaunion hvor det første steget er at Hellas trekker seg ut.
Hellas er bare et symptom på noen fundamentale problemer i EU. Problemene kan løses med en transformasjon av eurosonen som erstatter konkurranse og griskhet med solidaritet og investeringer.
Uke etter uke strammer forhandlingene sakte men sikkert repet rundt den greske regjeringen. Eurolederne sier at ingen avtale er mulig før statsminister Tsipras kvitter seg med venstrefløyen i regjeringen sin.
Den greske gjelden er har de siste seks årene økt med femti prosent på tross av en drakonisk innstrammingspolitikk. Historien viser at det finnes langt mer bærekraftige og fornuftige måter å løse gjeldsproblemer på.
Greske medier har tidligere hatt tette bånd til landets elite og kritisert Syriza, men stilnet da partiet kom til makten. Syriza foreslår en ny regulering av mediesektoren som kan endre hele bransjen.
En beretning fra et kriserammet Athen.
3. januar innrømmet IMFs sjeføkonom at en «feil» hadde ledet institusjonen til å undervurdere den negative virkningen av innstramningene de fremmer. Venstrekoalisjonen Syriza foreslår nå at Hellas behandles slik det forgjeldede Vest-Tyskland ble behandlet i 1953.
Det tok flere århundrer å samle den greske staten og forene territoriet. Krisen brukte derimot bare noen måneder på å tære bort statens fundament, mens de mange privatiseringene nå splitter opp territoriet.
6. desember 2008 eksploderte greske ungdommer i sinne etter at en tenåring ble drept av to politimenn i bydelen Exarchia. To år senere har finanskrisen forverret situasjonen i landet ytterligere, samtidig som venstresiden har kommet til makten. Sinnet som fikk ungdommene til å strømme ut i gatene er fremdeles til stede.
Opptøyene som herjet i en rekke greske byer i desember har i seg kimen til et generasjonsopprør, opprøret til en hel generasjon som er i ferd med å bli klar over at de aldri vil få en bedre levestandard enn foreldrene sine. Og denne situasjonen er ikke særegen for Hellas, men snarere regelen i de vesteuropeiske landene.