Fra Europas største og verdens nest største atomkraftverk i ukrainske Zaporizjzja. Foto: Wikimedia Commons.
Ukraina

Uranfronten

Regjeringen i Kiev har mistet tilgangen til kullreservene i Donbass og Gazprom truer med å strupe gassforsyningene. Derfor satser landet alt på atomenergi. Men atomreaktoren fra sovjettiden er avhengige av brensel fra Russland.

Posted on

Enkelte vintermorgener stiger fuktig luft opp fra Dnepr og et tåkehav legger seg rundt betongkubene til atomkraftverket i Enerhodar i fylket Zaporizjzja sørøst i Ukraina. Busser dekket av skitten snø frakter de 11 000 ansatte langs snorrette veier til atomkompleksets indre. «Enerhodar er framskrittets by, Ukrainas energihovedstad,» sier Oleg Osjeka stolt. «Byens 54 000 innbyggere vet at de leverer strøm til mange millioner husstander.» Visedirektøren for kraftverkets informasjonssenter flyttet hit på begynnelsen av 1980-tallet, da byen var ung og Sovjetunionen virket evigvarende. De første boligblokkene ble reist i 1970 for å huse ansatte i et varmekraftverk som ble bygd langs elva. Byggingen av atomkraftverket Zaporozska AES begynte i 1972. Med atomkraften kom en rekke idealbyer der byplanleggingen skulle gi de ansatte ideelle levekår. Den meste kjente, Prypiat, er i dag i ferd med å gro igjen midt i forbudssonen på tretti kilometer rundt Tsjernobyl.

Kraftverket i Zaporizjzja har seks reaktorer med en kapasitet på 1000 megawatt (MW) hver. Det gjør det til Europas største, bare de åtte reaktorene i kanadiske Bruce (6232 MW) er større i verden. Strømproduksjonen gjør Enerhodar til en relativt velstående by hvor man får en underlig følelse av å reise tilbake i tid. «Sovjetunionen kollapset, men levekårene har ikke endret seg mye i Enerhodar,» sier Osjeka. Selv om fasadene på boligblokkene har falmet, er byen attraktiv nok til at skolene er fulle. «Vi har fortsatt varmt vann, strømmen er billigere enn andre steder, lønningene er gode og vi er trygge,» sier Bogdan Stryzjoff som arbeider på kraftverket. «Hadde jeg vært yngre hadde jeg dratt til Kiev eller utlandet. Jeg studerte i nabobyen. Men da jeg fikk tilbud om jobb, dro jeg tilbake hit for å gifte meg her.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver