Forgjengelig demokrati

Mange mener at allmenn stemmerett er demokratiseringens endepunkt, og at en reversering av prosessen er umulig. Men ferden mot stemmerett har aldri vært en lineær prosess.

Demokratiet er i krise. Et ferskt eksempel er avstanden mellom partiprogrammet som Syriza vant det greske valget med i januar og flommen av krav EU har påtvunget den greske regjeringen i etterkant. «Det er en 70–30-logikk,» forklarte EUs økonomikommissær, Pierre Moscovici. «70 prosent av tiltakene er ikke oppe til forhandling, 30 prosent kan endres.» I vår tids politiske verdihierarki kommer folkesuvereniteten dårlig ut.

Som alle politiske styresett, kan demokratier dø. De kan forsvinne. For å forstå hvorfor må vi spørre oss hvordan de oppstår. Representative demokratier består av en samling politiske, juridiske, økonomiske og kulturelle institusjoner. Innføringen av trygdekassene i Europa var ikke bare et sosialt, men også et demokratisk framskritt som gjør at alle kan utøve sitt borgerskap fordi de er beskyttet mot tilværelsens tilfeldigheter. Ikke desto mindre finnes det et prinsipp som særlig kjennetegner dagens representative demokrati: allmenn stemmerett, det vil si alle voksne borgeres rett til å velge sine representanter eller å si sin mening i en folkeavstemning. Denne retten er forbundet med en rekke grunnleggende friheter: tankefrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Tropisk tørke i São Paulo

Neste sak

Fanget av mobiliteten

Mer Historie

Galskapen i kjøttet

Covid-19 har igjen skapt bevissthet om hvordan patogener kan smitte fra dyr til mennesker. Forrige gang var for 25 år siden, da kugalskap utløste full panikk i Storbritannia og rettet søkelyset mot farene ved industrielt landbruk. Fortsatt er det usikkert om flere vil dø av den langsomme sykdommen.

Natta vi tapte

I hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av år sov de fleste mennesker i to bolker med et våkent intervall imellom.

«Vi er alle grekere»

I mars 1821 reiste grekerne seg mot Det osmanske riket. Den åtte år lange krigen vekket et enormt engasjement hos Europas intellektuelle, som i grekernes opprør så både en revolusjonær gnist og en gjenoppliving av det antikke Hellas.

Sovjetunionens problemfylte planer

Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om at handel var botemiddel mot krig. I 1933 fikk han sågar Nobels fredspris, uten at ideen om at krig var irrasjonelt nådde fram hos Hitler. Fortsatt lever troen på handel som fredsskapende.

0 kr 0