Demokratiet er i krise. Et ferskt eksempel er avstanden mellom partiprogrammet som Syriza vant det greske valget med i januar og flommen av krav EU har påtvunget den greske regjeringen i etterkant. «Det er en 70–30-logikk,» forklarte EUs økonomikommissær, Pierre Moscovici. «70 prosent av tiltakene er ikke oppe til forhandling, 30 prosent kan endres.» I vår tids politiske verdihierarki kommer folkesuvereniteten dårlig ut.
Som alle politiske styresett, kan demokratier dø. De kan forsvinne. For å forstå hvorfor må vi spørre oss hvordan de oppstår. Representative demokratier består av en samling politiske, juridiske, økonomiske og kulturelle institusjoner. Innføringen av trygdekassene i Europa var ikke bare et sosialt, men også et demokratisk framskritt som gjør at alle kan utøve sitt borgerskap fordi de er beskyttet mot tilværelsens tilfeldigheter. Ikke desto mindre finnes det et prinsipp som særlig kjennetegner dagens representative demokrati: allmenn stemmerett, det vil si alle voksne borgeres rett til å velge sine representanter eller å si sin mening i en folkeavstemning. Denne retten er forbundet med en rekke grunnleggende friheter: tankefrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
