Forgjengelig demokrati

Mange mener at allmenn stemmerett er demokratiseringens endepunkt, og at en reversering av prosessen er umulig. Men ferden mot stemmerett har aldri vært en lineær prosess.

Demokratiet er i krise. Et ferskt eksempel er avstanden mellom partiprogrammet som Syriza vant det greske valget med i januar og flommen av krav EU har påtvunget den greske regjeringen i etterkant. «Det er en 70–30-logikk,» forklarte EUs økonomikommissær, Pierre Moscovici. «70 prosent av tiltakene er ikke oppe til forhandling, 30 prosent kan endres.» I vår tids politiske verdihierarki kommer folkesuvereniteten dårlig ut.

Som alle politiske styresett, kan demokratier dø. De kan forsvinne. For å forstå hvorfor må vi spørre oss hvordan de oppstår. Representative demokratier består av en samling politiske, juridiske, økonomiske og kulturelle institusjoner. Innføringen av trygdekassene i Europa var ikke bare et sosialt, men også et demokratisk framskritt som gjør at alle kan utøve sitt borgerskap fordi de er beskyttet mot tilværelsens tilfeldigheter. Ikke desto mindre finnes det et prinsipp som særlig kjennetegner dagens representative demokrati: allmenn stemmerett, det vil si alle voksne borgeres rett til å velge sine representanter eller å si sin mening i en folkeavstemning. Denne retten er forbundet med en rekke grunnleggende friheter: tankefrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Tropisk tørke i São Paulo

Default thumbnail
Neste sak

Fanget av mobiliteten

Andre saker om Historie

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.