ILOs tvetydige strategi

Farlige forbindelser mellom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og de internasjonale finansinstitusjonene.

Hvert 15. sekund dør en arbeider av en arbeidsrelatert ulykke eller sykdom. Da klesfabrikken i Rana Plaza i Dacca (Bangladesh) kollapset 24. april 2013, døde over 1100 arbeidere. Hendelsen er blitt et symbol på arbeidsforholdene til mange arbeidere verden over, som til forveksling ligner slavearbeid. Samtidig begår stadig flere arbeidere i nord selvmord, spesielt ansatte i privatiserte virksomheter som gjennomgår en brutal omstilling.

For å kjempe mot en forverring av arbeidslivet i nord og i sør forsøker Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) å få mer innflytelse. ILO ble stiftet i 1919 og er dermed FNs eldste organ. Organisasjonen er tredelt, med likestilte representanter fra de 185 medlemslandene, og arbeidsgiverne og arbeidstakerne i disse landene. Organisasjonens – hovedsakelig normgivende – virksomhet består i å vedta konvensjoner (bindende for landene som ratifiserer dem) og komme med anbefalinger eller erklæringer om arbeidernes rettigheter (ikke-bindende). (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Piketty er ingen fare for kapitalen i det 21. århundre

Neste sak

Petroparanoia

Mer Arbeid

Verdenshandelens nye slaver

Flere hundre tusen sjøfolk er strandet på land eller til sjøs. For verdens regjeringer har handel vært viktigere enn sjøfolkenes helse. Nå frykter flere selskaper at handelsrutene skal kollapse.

«Vi holder deg i live»

31 prosent av amerikanske arbeidstakere har en såkalt ufaglært jobb. Jobbene er slitsomme, monotone og elendig betalt. Men i motsetning til mange jobber høyere oppe i yrkeshierarkiet gir de reelle bidrag til samfunnet.

Skyld på roboten

Siden begynnelsen av 2010-tallet har en stri strøm av rapporter spådd at minst en tredjedel av dagens jobber snart vil overtas av maskiner. Men en nærmere undersøkelse viser at automatiseringen så langt ikke har vært en suksess.

En verden på autopilot

Teknologiene som skulle frigjøre og avlaste oss gjør oss gradvis til slaver, argumenterer Bernard Stiegler i sin siste bok. Hva betyr kritisk tenkning i en tid der styringen stadig oftere er overlatt til automatiske systemer som er i ferd med å løpe løpsk?

0 kr 0