Milliardærenes monumentale fantasi

Frank Gehrys arkitektur vekker en oppriktig beundring som samtidsarkitekturen sjelden møter. Den flyktige estetikken passer godt inn i vår tidsånd, fordi den uttrykker verdiene til dagens liberalisme.

Fondation Louis Vuitton ble innviet i oktober, like ved barneparken Jardin d’acclimation i Paris. Kunstmuseet har dermed klart å ta skrittet videre fra den lange rettslige og politiske føljetongen som pågikk fra 2007 til 2012. Sirkuset startet da byens daværende ordfører, Bertrand Delanoë, ga konsernet Moët Hennessy-Louis Vuitton (LVMH) byggetillatelse mens byens kulturråd Christophe Girard var ansatt i konsernet. Og tillatelsen ble godkjent via juridisk triksing. Men nå er alt glemt og erstattet av et skred av hyllester i mediene.

Med tanke på byggherre Bernard Arnaults økonomiske makt, merkenavnets status og arkitektens renommé er det langt fra overraskende. Samtidskunstmuseet, som er bygd av et konsern dypt involvert i luksusindustrien og mediene, leker med grensene: I avisene har det klart å legge beslag på motesidene, kultursidene og kjendisoppslagene, samt å bli gjenstand for både politiske og økonomiske analyser. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Fanget av mobiliteten

Neste sak

Kapitalisme med et kvinnelig ansikt

Andre saker om Arkitektur

Moderne byggeklosser

En ny tegneserieroman kritiserer sementromantikk og ødeleggende byutvikling i Armenias hovedstad Jerevan, samtidig som to av

Formenes kraft

Navnet er blitt synonymt med banebrytende arkitektur, men Bauhaus (1919–1933) var først og fremst en revolusjonær

Veldedig boligbygging

Tildelingen av «nobelprisen» i arkitektur til den relativt ukjente arkitekten Alejandro Aravena, antyder en epokeendring i

Bygge eller briljere?

I motsetning til kunsten består arkitekturen i å skape nyttige objekter, som skal inngå i unike

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.