Milliardærenes monumentale fantasi

Frank Gehrys arkitektur vekker en oppriktig beundring som samtidsarkitekturen sjelden møter. Den flyktige estetikken passer godt inn i vår tidsånd, fordi den uttrykker verdiene til dagens liberalisme.

Fondation Louis Vuitton ble innviet i oktober, like ved barneparken Jardin d’acclimation i Paris. Kunstmuseet har dermed klart å ta skrittet videre fra den lange rettslige og politiske føljetongen som pågikk fra 2007 til 2012. Sirkuset startet da byens daværende ordfører, Bertrand Delanoë, ga konsernet Moët Hennessy-Louis Vuitton (LVMH) byggetillatelse mens byens kulturråd Christophe Girard var ansatt i konsernet. Og tillatelsen ble godkjent via juridisk triksing. Men nå er alt glemt og erstattet av et skred av hyllester i mediene.

Med tanke på byggherre Bernard Arnaults økonomiske makt, merkenavnets status og arkitektens renommé er det langt fra overraskende. Samtidskunstmuseet, som er bygd av et konsern dypt involvert i luksusindustrien og mediene, leker med grensene: I avisene har det klart å legge beslag på motesidene, kultursidene og kjendisoppslagene, samt å bli gjenstand for både politiske og økonomiske analyser. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0