Onfray og den hellige naturen

Michel Onfray har solgt bøker i bøtter og spann som en antikonform, livsbejaende rasjonalist. Men i sin nyeste bok, Cosmos, knytter den franske filosofen an til en tenkning som hyller irrasjonalitet og tradisjon.

«Hvem skjuler seg bak Frankrikes mest populære intellektuelle og statsminister Manuel Valls’ sorte får?» spør ukemagasinet Le Point.[ref] Franz-Olivier Giesbert, «Michel Onfray, le philosophe qui secoue la France», Le Point, 14. mars 2015. [/ref] Artikkelforfatteren er Michel Onfrays venn Franz-Olivier Giesbert, og anledningen er utgivelsen av filosofens nyeste verk, Cosmos.[ref] Michel Onfray, Cosmos. Une ontologie matérialiste, Flammarion, Paris. Første bind av en trilogi, som vil bli etterfulgt av Décadence (forfall) og Sagesse (visdom). [/ref] Onfrays tanker og meninger er berømte nok til gjøre bøkene hans til bestselgere. Han trenger bare posere på et magasincover for å få fart på salget. Enda bedre blir det når han fordømmer «den ideologiske terroren til en mafia som hevder å tilhøre venstresiden» og sier han foretrekker «en god analyse av Alain de Benoist framfor en dårlig analyse av Alain Minc, Jacques Attali eller Bernard-Henry Lévy», eller eventuelt en «god analyse av Bernard-Henry Lévy framfor en dårlig analyse av Alain de Benoist».[ref] Le Point, 25. februar 2015. [/ref] Da føler selv statsministeren at han må reagere. Valls ble urolig av Onfrays henvisning til Alain de Benoist, som er hovedrepresentanten for det som i Frankrike kalles Det nye høyre, samt tidligere grunnlegger av den høyreorienterte Forsknings- og studiegruppen for den europeiske sivilisasjon (GRECE). For om Onfray, som sier han tilhører venstresiden og sverger til anarkisten Proudhon, kan være enig med en mann som regjeringssjefen mener «på sett og vis har utformet Front Nationals ideologiske rammeverk, [da] mister man alle holdepunkt».[ref] Manuel Valls, «Le Grand Rendez-Vous», Europe 1 / iTélé / Le Monde, 8. mars 2015.[/ref] Eller som et annet regjeringsmedlem, Jean-Marie Le Guen, så nøkternt oppsummerte det: «Men hvor går vi?»

Selv om Onfray iblant synes å skyte mot egen leir, er det alltid med utgangspunkt i et menneskesyn han mener er knyttet til et frigjøringsideal. En nærmere gjennomgang av dette menneskesynet kan kanskje belyse Onfrays tvetydige eller selvmotsigende posisjon. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

EUs tyske jernbur

Default thumbnail
Neste sak

Et Europa vi ikke lenger vil ha

Andre saker om Filosofi

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse

0 kr 0