Frykt og håp i Iran

Vil Iran endre seg etter sanksjonene? Oppheving av sanksjonene kan vekke liv i en dyster økonomi. Men en eventuell politisk åpning avhenger av to valg til neste år.

september 2015

Flere tusen iranere strømmet ut i gatene i Teheran kvelden 14. juli for å feire avtalen som nettopp var signert i Wien mellom Iran og P5+1 (Kina, USA, Frankrike, Storbritannia, Russland og Tyskland). Etter tolv år med krise og et diplomatisk maratonløp på 21 måneder, gledet avtalen en befolkning som er hardt rammet av de økonomiske sanksjonene. Entusiasmen var så stor at noen, inkludert kvinner, ikke nølte med å bære amerikanske flagg på klærne – noe som var utenkelig for få år siden.

Mindre enn måned senere har delegasjonene av vestlige diplomater og forretningsmenn begynt å strømme til i håp om at det iranske markedet snart vil bli åpnet. Men flere sentrale spørsmål består om landets framtid og en avtale som har som fremste mål å hindre Iran å utvikle en atombombe, et prosjekt myndighetene alltid har benektet. Iran har gjort store innrømmelser for å få hevet sanksjonene. De har gått med på å stoppe forskning, rive anlegg, redusere antall sentrifuger for urananriking og akseptert utenlandske inspeksjoner. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal