Stengte grenser

Flyktninger fra borgerkrigen i Syria har sluttet seg til strømmen av migranter mot Europa og skapt enda mer akutte problemer for et Europa som i lang tid har forsøkt å gjøre grensene ugjennomtrengelige for uønskede. Krisen er symptomatisk for en delt verden og krever et helhetlig syn på migrantene og murene Europa bygger.

Borgerkrigen i Syria har krevd over 300 000 liv og gjort større deler av landet ulevelig for de 22 millioner innbyggerne landet hadde før krigen brøt ut.1 7,6 millioner er drevet på flukt og 3,9 millioner har søkt tilflukt i nabolandene, som ikke har kapasitet til å dekke deres behov. Mange av dem søker dermed til Europa for å unnslippe de elendige forholdene i nabolandene.

Borgerkrigen synes ikke å gå mot noen ende og heller ikke å ha særlig mange gode utfall. Det som startet som et folkeopprør mot diktaturet til Bashar al-Assad har i stadig større grad blitt en uoversiktlig krig mellom Assad og ulike jihadistmilitser som Al-Nusra (Al-Qaidas gren i Syria) og Den islamske stat (IS). Assads brutale tønnebomber og forakt for sivile liv har brent alle broer for regimet og en fredelig overgang, mens jihadistene knapt kan kalles et bedre alternativ. Samtidig har de progressive delene av Den frie syriske hær i lang tid tapt terreng. Den store kompliserende og forverrende faktoren har vært ekstern innblanding både med tilstrømmingen av utenlandske kriger til IS og stedfortrederkrigene til de mange landene i regionen – Saudi-Arabia, Qatar, Iran, Tyrkia – som har støttet de ulike partene. Og få har vært interessert i forhandlingsløsninger. I tillegg kommer stormaktsspillet.

«Et vendepunkt» sa amerikanske diplomater etter at Tyrkia gikk med på å la USA bruke tyrkiske baser til å utføre bombeangrep mot IS i Syria, og samtidig fikk Tyrkia til å engasjere seg mer i krigen mot IS. Tyrkia lanserte da sin «synkrone krig mot terror», det vil si mot både IS og kurderne i PKK. Men så langt har de bare utført en håndfull angrep mot IS, men over 300 hundre mot PKK-baser i Irakisk Kurdistan. Tyrkia har tidligere hatt tvilsomme bånd til jihadistene og mye tyder på at USA har blitt lurt, mener den erfarne midtøstenreporteren Patrick Cockburn: «Det er tegn på en grynende erkjennelse i Washington om at tyrkerne førte USA bak lyset, eller i beste fall at forhandlerne lurte seg selv når de gikk med på avtalen med Ankara. Amerikanske militærledere protesterer anonymt i amerikanske medier at de ikke visste at Tyrkia bare lot som om de gikk etter IS mens de i praksis planla en offensiv mot landets 18 millioner kurdere.»2

Kurderne i syriske PYD, som har bånd til PKK, har siden i fjor høst erobret store områder nordøst i Syria og kan være en modell for et framtidig Syria med sin sekulære og progressive ideologi. Tyrkias angrep synes nettopp å ville svekke kurderne i Syria, som ikke bare er en av få progressive krefter som vinner terreng i Syria, men også en viktig styrke på bakken i kampen mot IS. Tyrkias handlinger gjør dermed utsiktene enda dystrere i Syria, og i tillegg kommer faren for en destabilisering av Tyrkia hvis offensiven mot kurderne eskalerer.

Destabiliseringen av Midtøsten slår nå tilbake på Europa. Migrantstrømmen vil ikke avta før politikken endres. Europas stengning av grensene har de siste femten årene sammenfalt med en ekstern politikk der bomber har vært det foretrukne midlet for konfliktløsning, noe som har skapt et ustabilt område fra Afghanistan til Libya. Samtidig har handelsavtalene økt og gitt europeiske selskaper tilgang til store ressurser (se neste side). Økonomisk globalisering har gått hånd i hånd med militær globalisering. Dermed er det også naturlig at migrantene strømmer til Europa.

© norske LMD