8. juli godkjente EU-parlamentet de hemmelige forhandlingene mellom EU og USA om frihandelsavtalen TTIP. Lokalsamfunn over hele Europa mobiliserer nå mot avtalen.
«Regionrådet i Ile-de-France […] krever stans i TTIP-forhandlingene på grunn av manglende demokratisk kontroll og offentlig debatt om forhandlingene,» vedtok regionen Ile-de-France, hvor Paris ligger, 14. februar i fjor. Ile-de-France var den første franske regionen som erklærte seg som «TTIP-fri sone». Siden har 500 franske regioner og kommuner vedtatt lignende resolusjoner. Samlet representerer disse 54 prosent av landets befolkning.
Slike vedtak i lokale instanser er i all hovedsak symbolske handlinger. Men disse beslutningsorganene staker ut veien for en protest mot handels- og investeringsavtalene, en protest som nå har spredd seg til hele EU (se kart under). I tillegg til partiene oppfordrer mange borgere sine lokalpolitikere til å vedta slike resolusjoner. Stop TTIP, en sammenslutning av 480 organisasjoner, fagforeninger og partier, har utarbeidet en modell for slike beslutninger og oppfordrer alle borgere til å henvende seg til sine representanter. Resolusjonene vil ikke beskytte lokalsamfunnet mot TTIPs farer, ettersom internasjonale avtaler gjelder for alle beslutningsnivå i avtalelandene. Flere franske rådmenn har også minnet opprørskommunene om dette. Men når man erklærer sin kommune en «TTIP-fri sone» kan man bevisstgjøre de folkevalgte og mobilisere folk rundt saker som er viktige for kommunene: bevare arbeidsplasser, beskytte offentlige tjenester, miljøvern, hindre amerikanske selskapers inntog på de lokale offentlige markedene.
Aktivistene håper at lokale debatter vil påvirke de nasjonale instansene. «At resolusjonen ble vedtatt i en by som Tulle, hvor dagens president var ordfører fra 2001 til 2008, er symbolsk og strategisk viktig,» sier byråd i Tulle, Samuel Désaguiller. «Flere kommuner i samme område med ulike politiske farger har vedtatt lignende resolusjoner.»
Tyskland har nå 228 «TTIP-frie soner», deriblant Köln, Leipzig og München. Østerrike har 260, Belgia 82 (inkludert Brussel), Storbritannia 21 byer og fylker, deriblant Edinburgh og Bristol. I Italia har blant annet Milano og Ancona sluttet seg til bevegelsen. I Spania har Podemos’ seier i lokalvalget i mai ført til en rekke «TTIP-frie soner». Og tsjekkiske aktivister jobber med en rekke lokale initiativ.
Selvorganisert borgerinitiativ
TTIP er ikke den første handels- og investeringsavtalen på dette nivået. GATS, som trådte i kraft 1. januar 1995, ble drøftet i flere år i all hemmelighet. Men da man ville oppdatere avtalen, ble mange borgere sinte og organiserte seg i «GATS-frie soner» på begynnelsen av 2000-tallet. «Vi sto overfor noe som gikk for fort og var utenfor rekkevidde for vanlige protester. Ideen var å endre styrkeforholdet på grunnplanet og advare lokalpolitikerne,» sier Frédéric Viale som jobbet mot GATS i franske Attac. Kampanjen fikk en uventet stor oppslutning: 816 franske kommuner og 22 regioner sluttet seg til i løpet av fire år. «Det var en smertefull torn i siden på WTO,» sier Viale til de som er skeptiske til denne typen symbolske handlinger.
Klikk for å forstørre.
Sammenslutningen Stop TTIP har eksistert siden 2013, og «TTIP-frie soner» er i dag bare en del av en felleseuropeisk mobilisering. I motsetning til kampanjen mot GATS når dagens protest langt utover aktivistkretsene. I juni i fjor lanserte Stop TTIP et såkalt borgerinitiativ overfor EU-kommisjonen: 230 organisasjoner fra over tjue land startet en underskriftskampanje for å kreve at EU-rådet annullerer forhandlingsmandatet og ikke ratifiserer frihandelsavtalen CETA med Canada. Ordningen med borgerinitiativ ble innført med Lisboa-traktaten. Siden 2012 har vanlige borgere kunnet be Kommisjonen om å ta opp lovforslag i Rådet og EU-parlamentet, hvis de samler inn en million underskrifter i minst sju land.
10. september i fjor avviste Kommisjonen initiativet med den begrunnelse at forhandlingene bare var forberedende drøftelser og ikke en rettsakt, og dermed ikke omfattet av borgerinitiativene. Initiativtakerne har tatt saken inn for EU-domstolen og gjort underskriftskampanjen til et «selvorganisert borgerinitiativ». Målet er å samle inn tre millioner underskrifter, og dermed bli den største europeiske underskriftskampanjen noensinne. Innsamlingen av underskrifter skjer i hvert medlemsland, fordi borgerinitiativ krever et visst minimum av underskrifter i hvert land ut fra antall innbyggere – for eksempel 72 000 underskrifter i Tyskland.1
Splid i Strasbourg
Jo mer forakt institusjonene viser for debatten og europeernes bekymringer, jo større blir protestene. Allerede i september hadde 2,6 millioner skrevet under og målet om å fullføre initiativet 6. oktober synes innen rekkevidde. På samme måte som de «TTIP-frie sonene», er underskriftskampanjen først og fremst nyttig for å opplyse og mobilisere. Stop TTIP har reist rundt i hele EU i sommer for å møte borgere og rette søkelys mot en sak som svært ofte reduseres til noen forkortelser og et ugjennomtrengelig teknisk-juridisk språk. «Avtalen er som trollene i de norske eventyrene: De sprekker i dagslys,» sier den litauiske aktivisten Laura Gintaité. «Målet vårt er nettopp å kaste lys på frihandelsavtalene, land for land, underskrift for underskrift.» Tanken er at avtalene skal miste all legitimitet når borgerne oppdager de potensielle konsekvensene for helse, utdanning og miljø.
Slik det også var med GATS, er mange folkevalgte på nasjonalt og europeisk nivå uinteressert i handels- og investeringsspørsmål. Mange nøyer seg med et teoretisk eller ideologisk standpunkt uten kunnskap om hva avtalene vil medføre for medborgerne deres. 8. juli ble EU-parlamentet bedt om å ta stilling til TTIP-forhandlingene i en avstemming om et resolusjonsforslag, en standard prosedyre i Strasbourg. EU-parlamentarikerne ble bedt om å uttale seg for eller imot å inkludere en tvisteløsningsmekanisme som vil åpne for at utenlandske selskaper kan saksøke stater i egne tvistedomstoler. I den offentlige høringen EUs generaldirektorat for handel gjennomførte i fjor høst var 97 prosent av uttalelsene imot en slik mekanisme.
I avstemmingen i Strasbourg var den sosialdemokratiske gruppen splittet. Blant de tyske folkevalgte stemte bare De Grønne og Die Linke imot tvistedomstoler, mens de franske sosialistene stemte enstemmig imot. Denne splittelsen kan ses som et resultat av folkelig press via de TTIP-frie sonene og borgerinitiativet, men også fra de mange tusen epostene og telefonene til politikerne før avstemmingen. Ifølge mange politikere har dette presset tvunget dem til å ta stilling til det som er blitt det viktigste politiske spørsmålet i Strasbourg de siste månedene.
Etter å ha utsatt avstemmingen en måned i mangel av et flertall, klarte parlamentets sosialdemokratiske president, Martin Schulz, til slutt å få hjelp fra de liberale og konservative. Det ble et flertall for tvistemekanismen, men på betingelse av offentlig utnevnte profesjonelle dommere og en mulighet for å anke beslutningene.
Møysommelig opplysningsarbeid
I Tyskland, Storbritannia, Østerrike og Frankrike har kampanjene vært spesielt aktive. På få uker fikk underskriftskampanjen i disse landene nok underskrifter til å bli gyldig som borgerinitiativ. Motstanden bygger seg opp i øst også: Tsjekkia, Kroatia og Ungarn nådde nylig sine minsteantall for borgerinitiativet. Det er bemerkelsesverdig i disse landene hvor EU-spørsmål sjelden fenger borgerne eller politikerne. I denne delen av Europa stanger mobiliseringen ofte mot andre geopolitiske og sosiale problemer, forteller aktivisten Madalina Enache i Romania: «Det er svært vanskelig å drive opplysningsarbeid om en så komplisert sak som TTIP. Hvis du ikke stemmer med amerikanerne her, blir du straks kalt prorussisk. Det er også en slags blokkering. Folk tror at denne avtalen vil gi dem bedre muligheter basert på en idé om den amerikanske drømmen.»
Siden forhandlingene startet har en rekke debatter, møter og konferanser drøftet farene med TTIP. 11. oktober i fjor var det 1100 protestaksjoner (demonstrasjoner, møter, underskriftskampanjer) i 22 land! Men hva skal man gjøre videre? Det er mange år til avtalene eventuelt trer i kraft. Stop TTIP arbeider derfor langsiktig, fordi protestene ikke synes å ha noen betydelig innvirkning på forhandlingene.
EU-kommisjonen har vist seg døve for kritikk og borgernes krav, men svært følsom for kravene fra multinasjonale selskaper innen energi, finans og landbruk. Kommisjonen tviholder på å fortsette med hemmelige forhandlinger.2 Kun EU-rådet har politisk makt til å stoppe kommisjonen. Men selv i land hvor borgerne og lokalpolitikerne har gått massivt imot TTIP (som i Tyskland og Østerrike), har ingen regjering påtatt seg ansvaret med å legge ned veto mot videre forhandlinger. Mobiliseringskampanjen og det møysommelige opplysningsarbeidet har bare så vidt begynt.
Oversatt av R.N.
Amélie Canonne er spesialist på handelspolitikk, organisator for Stop TTIP i Frankrike og Europa.
Johan Tyszler er kampanjeleder mot TTIP i Aitec og franske Attac.
