Krigens regler

Den internasjonale humanitærretten skal beskytte sivile i væpnede konflikter, men blir anklaget for å være utdatert i dagens uoversiktlige konflikter. Stridende stater og geriljagrupper har erkjent at de har en felles interesse av å følge det eneste hindret mot fullt barbari.

En tidlig morgen i januar 2013 kjører Pedro motorsykkelen ut på siden av veien og setter Sylvia av i skyggen av et tre i et boligstrøk i den lille kolombianske byen Saravena. Ertende sier han: «Ikke torturer ungene!» Sykepleieren Sylvia er her for å vaksinere barna i området. Pedro skal til å kjøre videre da fire politimenn dukker opp på motorsykkel. Han har ikke hjelm. Blir han tatt, får han en saftig bot. Pedro venter derfor på at politiet skal kjøre forbi. Men idet den tredje politimannen passerer eksploderer en bombe gjemt under noen kvister, antakelig utløst av en geriljakriger i en av villaene. Blod og støv. Sylvia faller. Pedro blir stående. Høyre øye er ødelagt, han er også truffet i penis og ryggsøylen.

Angrepet skjedde i departementet Arauca nordøst i Colombia mot grensen til Venezuela. Geriljabevegelsen ELN sto bak eksplosjonen. De sivile var blitt advart: Hold dere unna soldater og politi, vi kan ikke garantere at det ikke vil bli utilsiktede skader. For folk som bor i krigsområder er det viktig at de krigførende partene overholder reglene for væpnede konflikter: den internasjonale humanitærretten, også kalt krigens folkerett. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Tænkningens kraft

Neste sak

Hvem tar egentlig imot flyktningene?

Andre saker om Krig

Jihadismens opprinnelse

Jihad betyr kraftanstrengelse for åndelig vekst, men brukes også om kamp mot vantro og hyklere. Dagens

0 kr 0