Krigens regler

Den internasjonale humanitærretten skal beskytte sivile i væpnede konflikter, men blir anklaget for å være utdatert i dagens uoversiktlige konflikter. Stridende stater og geriljagrupper har erkjent at de har en felles interesse av å følge det eneste hindret mot fullt barbari.

En tidlig morgen i januar 2013 kjører Pedro motorsykkelen ut på siden av veien og setter Sylvia av i skyggen av et tre i et boligstrøk i den lille kolombianske byen Saravena. Ertende sier han: «Ikke torturer ungene!» Sykepleieren Sylvia er her for å vaksinere barna i området. Pedro skal til å kjøre videre da fire politimenn dukker opp på motorsykkel. Han har ikke hjelm. Blir han tatt, får han en saftig bot. Pedro venter derfor på at politiet skal kjøre forbi. Men idet den tredje politimannen passerer eksploderer en bombe gjemt under noen kvister, antakelig utløst av en geriljakriger i en av villaene. Blod og støv. Sylvia faller. Pedro blir stående. Høyre øye er ødelagt, han er også truffet i penis og ryggsøylen.

Angrepet skjedde i departementet Arauca nordøst i Colombia mot grensen til Venezuela. Geriljabevegelsen ELN sto bak eksplosjonen. De sivile var blitt advart: Hold dere unna soldater og politi, vi kan ikke garantere at det ikke vil bli utilsiktede skader. For folk som bor i krigsområder er det viktig at de krigførende partene overholder reglene for væpnede konflikter: den internasjonale humanitærretten, også kalt krigens folkerett. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Tænkningens kraft

Neste sak

Hvem tar egentlig imot flyktningene?

Mer Krig

Illusorisk om islamisering

To nye bøker har vekket nytt liv i den franske debatten om hva som får unge muslimer til å begå vold i islams navn. Dessverre overser bøkene innsiktene fra politisk sosiologi og holder fast på utdaterte idéhistoriske forklaringer.

Forbudet mot krig står for fall

Bombingen av Libya i 2011 og konflikten i Syria har satt en bråstopper for intervensjonsiveren til stormaktene som siden 90-tallet har forsøkt å endre verdensordenen FN-pakten innførte i 1945. Men ingen ny orden kan skimtes i horisonten.

Kunsten å blåse opp trusler

På tross av nedtrapping i Irak og Afghanistan er de amerikanske forsvarsutgiftene på vei opp. Og NATO-landene har lovet å bruke to prosent av BNP på forsvar. Det eneste som mangler er en reell «eksistensiell trussel».

Snubler inn i storkrig

Stormaktene forbereder seg på krig og hevder det er måten å forebygge krig på. Historien har lært oss at det motsatte er tilfellet.

Jihadismens opprinnelse

Jihad betyr kraftanstrengelse for åndelig vekst, men brukes også om kamp mot vantro og hyklere. Dagens voldelige jihadister er inspirert av en ekstrem ideologi med en dobbel opprinnelse: Muslimbrødrene og den wahhabistiske salafismen.

0 kr 0