Når klimahensyn truer profitt

Tyskland jobber aktivt for å kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen 2020, stenge kjernekraftverkene og legge til rette for fornybar energi. Men billig kullkraft og investorsøksmål kompliserer energiomstillingen.

Takstein med integrerte solceller, statssubsidierte vindmøller og boligkomplekser som varmes opp av alger. Å være selvforsynt er ikke billig, og klimatiltakene merkes på strømregningen: Tyskerne har, sammen med danskene, Europas høyeste strømpriser. Det plager ikke lokalmyndighetene i Hamburg, som gjør sport i å leve opp til internasjonalt miljøskryt. Som EUs miljøby er Hamburg tross alt et foregangseksempel for Tysklands energiomstilling, energiewende, en gradvis utfasing av kull, gass og kjernekraft til fordel for fornybare energiressurser. Klimaplanen, som først ble ført i pennen av eks-kansler Gerhard Schröder, lå noen år i dvale før Merkel tok saken i egne hender og annonserte at tyskerne, som mot bedre viten introduserte verden for de første vellykkede forsøk med kjernefysisk fisjon i 1938, skal fase ut kjernekraft og skåne atmosfæren for giftige stoffer. Planen er brolagt med gode intensjoner, men utfordringene har ikke latt vente på seg.


(…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Kinas landsbyer våkner til live

Neste sak

Framtiden i vannkanten

Mer Miljø

Verdens ende eller framtidens begynnelse

Om verden ikke går under for alvor, tiltar bekymringen for at sivilisasjonen vil kollapse. Først når vi forstår hva som ligger i tanken om verdens ende, kan vi lære å tenke på vår tid som en begynnelse.

Vestlige plastproblemer i Sørøst-Asia

Mens vestlige forbrukere oppfordres til å levere plastavfall til resirkulering, har mye av plasten havnet i grøfter og på bål i Sørøst-Asia etter at Kina stanset importen i 2018. Nå har mottakerlandene gått lei og ber avsenderne finne en reell løsning på plastproblemet.

Etter pandemien

Åpenbart må fossil energi skrotes for å unngå en løpsk global oppvarming, men miljøkrisen krever noe annet enn bare en grønn New Deal.

Uansvarlig optimisme

Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.

0 kr 0