Midtøsten

Kriger Vesten ikke kan vinne

Våre politiske lederes enstemmige forelskelse i «krigen» viser en alvorlig mangel på kunnskap om virkeligheten på bakken. I fjor sommer innledet Vesten en militæroperasjon som har lagt et femte lag til konfliktene i den arabisk-muslimske verden.

Posted on

I 1979 installerte den iranske revolusjonen det første offisielle «islamske» politiske styret, men i realiteten var det utelukkende sjiamuslimsk. Dermed vekket regimet til live den eldgamle konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer som utgjør det første laget i en langsom sedimentering av konflikter i Midtøsten. Etter at ayatollah Khomeini tok makten i Iran krevde han en felles forvaltning for islams hellige steder – utfordringen var utålelig for Saudi-Arabia. Et år før han ble drept utenfor Lyon i 1995, sa den unge jihadisten Khaled Kelkal til en tysk sosiolog: «Jødene oppfant sjia-islam for å splitte islam.»[ref] Se Akram Belkaïd, «En arabisk besettelse med dype røtter», Le Monde diplomatique, juni 2015.[/ref] De saudiske wahhabistene har også hatt for vane å massakrere sjiamuslimer. Allerede i 1802 skjendet de hellige steder og graver, blant annet graven til imam Hussein, og drepte mange av innbyggerne etter at de erobret Karbala (i dagens Irak).

Denne «religionskrigen» river nå i stykker sju land i området: Afghanistan, Irak, Syria, Pakistan, Libanon, Jemen og Bahrain. Den blusser også sporadisk opp i Kuwait og Saudi-Arabia. I Malaysia er sjia-islam offisielt forbudt. Globalt dreper blinde attentater mot sivile ti ganger flere muslimer enn ikke-muslimer. De fleste attentatene skjer i Afghanistan, Irak og Pakistan. Umma, de troendes fellesskap som salafijihadistene hevder de forsvarer, omfatter i dag et gigantisk område med religiøse konflikter. Det er ikke vanskelig å forstå at det er lettere for Saudi-Arabia å sende bombefly og soldater mot de sjiatilknyttede houthiene i Jemen, enn å hjelpe den sjiavennlige regjeringen i Bagdad. Derimot er det vanskelig å forstå hvorfor Vesten skal velge side i denne krigen, og med hvilken legitimitet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver